Halvårsmøte i Norsk Bufe, Hellerudsletta, 11.10.19

Halvårsmøte i Norsk Bufe, Hellerudsletta, 11.10.19

 

Frammøtte; Mari Bjørnsrud-Gabrielsen (NB), Kjell Gunnar Håkull (NB), Freddy Edvardsen (NB), Knut Thunheim (NB), Ole Martin Bolstad (NB), Ingvild Oldre Heggom (VFF), Hilde Riis (VFF), Erik Skretteberg (ØR), Gunhild Dangstorp (ØR), Tonje Aas (ØR), Morten Bjerkvik (DF), Joar Skirbekk (DF), Margrethe Sandvik (VR), Gunnar Skadberg (VR), Lina Aasan (TF) Tor Isak Oxum (TF), Ola Hammer Langleite (Urfe SA)

 

SAK 1. Evaluering og gjennomgang av Fellesbladet.
Utgivelsen av ett felles blad mellom Urfe SA og alle medlemslagene i Norsk Bufe har fått mange positive tilbakemeldinger. I og med at dette bladet var det første av sitt slag etter mange år med opphør av tidligere utgitte fellesblad som den gang het «Norsk Bufe», har det krevd en del ekstra arbeid og organisering, og en har møtt på en del utfordringer og hendelser som en vil unngå ved senere utgivelser og når alle rutiner er kommet på plass. Det har vært en del uklarheter i forhold til medlemslister i de forskjellige lagene, utsendingslister, økonomi og kostnadsfordeling ol. Oppdatering av medlemslister i forhold til utsending er noe av det viktigste å få på plass til en senere utgivelse. En må samkjøre disse listene for å se at de er oppdaterte og unngå doble utsendinger.

Ola tar opp at det tidligere var mer stoff som gardsreportasjer, driftsopplegg ol. Dette er viktig stoff, og noe det bør komme mer av i eventuelt senere utgivelser. Tidspunkt for utgivelse er en annen ting som ikke ble som planlagt. Det hadde vært ønskelig at bladet skulle kommet ut tidligere, og det var også meningen. Planen var at bladet skulle komme i løpet av mars/april, men pga sen innlevering av stoff fra en del av lagene, uklarheter og en del ekstra arbeid med korrigering og oppfølging kom bladet denne gangen ut alt for sent. Flertallet mener at utgivelse i mars/april er riktig tidspunkt både mht lagenes egne utgivelser av medlemsblad samt en del informasjon som skal med i bladet og må komme ut i riktig tid. Telemarksfelaget har Telemarkskyri som kommer 3 ganger årlig, og blad nr 2 kommer ut sist i juni. Derfor må ett fellesblad for deres del komme ut i god tid før dette. Ellers er laget absolutt positive til å være med på en fortsettelse om felles utgivelse av ett slikt blad. For dølafelaget sitt vedkomne er de svært velvillige til å være med på videre samarbeid om blad. Produksjonskostnadene var langt lavere og resulterte i ett godt produkt som har fått mye god respons. Det samme gjelder også for Urfe SA. ØR poengterer at det er viktig med gardsreportasjer og fagartikler i stedet for årsmøteinnkallinger. Det er dette som engasjerende og motiverende stoff. Også ØR er positive til ett videre samarbeid.

Med forutsetning i at vi får på plass de endringer vi har diskutert på møtet og at utgivelsen finner sted i mar/april er alle lag er positive til videre samarbeid om utgivelse av ett Fellesblad.

Dølafelaget foreslår at vi også forhører oss med STN-laget om de vil delta med stoff i neste omgang. I denne utgaven fikk vi inn fagstoff om STN gjennom Urfe sine sider, det kan også løses slik for neste utgave etter behov.

Distribusjonslister må diskuteres med Anne Saglien og samkjøres slik at det stemmer og unngår dobbeltutsendinger. Anne har vært redaktør for Fellesbladet og den som nok har hatt mest arbeid med denne utgivelsen. Hun var forhindret fra å møte på halvårsmøtet, men styret tar de endringer vi er kommet fram til opp med Anne og finner i samråd med henne ut av det som eventuelt må oppklares.

 

SAK 2. Økonomi.
Økonomisk står vi oss greit på nåværende status i Norsk Bufe. Pr 01.10.19 har vi 66733,03,- i beholdning, og økonomien er oppadgående.

 

SAK 3. Aktivitet og arbeidsområder for Norsk Bufe framover. Hva bør vi jobbe med?
Informasjonsbrosjyre. Erik foreslår at det søkes om midler til å utarbeide en felles informasjonsbrosjyre for Norsk Bufe. Hilde opplyser om at NB har gjort en jobb med brosjyre tidligere i samarbeid med genressurssenteret. Det resulterte i utgivelse på to brosjyrer fra Genressurssenteret. Disse er for alle raselagene og kostes av Genressurssenteret så vi kom til enighet om å benytte oss av disse foreløpig.

Ola nevner at en må passe seg for at det ikke blir for mange brosjyrer heller. Er det tilstrekkelig med informasjonsmateriell om de gamle rasene både fra genressurssenteret og fra hvert enkelt lag, og heller passe på at disse er oppdatert og tilgjengelige framfor å sette i gang med enda flere produksjoner? I forhold til midler det er mulig å søk om til eventuelle prosjekt/arbeidsområder så har Urfe SA fått tildelt såkalte KIL-midler (Kompetanse i landbruket) til ett prosjekt de kjører nå på videre arbeid av det en til nå har drevet med. Dette arbeidet har fokus på økonomi og drift i produksjoner med basis i de gamle kurasene.

Lina opplyser om at det finnes midler avsatt i jordbruksavtalen til kompetanseutvikling og kompetansehevende tiltak i landbruket (RK-midler) som også er mulige å søke på. En sak hun mener NB bør ta tak i er å oppdatere/videreutvikle hjemmesiden vår på nett. Det er av stor betydning at dette er ei oppdatert, synlig og god side. Landslaget for Telemarksfe har nylig fått egen ny side. De har brukt «hjemmesidehuset.no.» og er svært fornøyd med jobben og oppfølginga de gir.

Bygdøutstillinga. Det ble stilt spørsmål ved tidspunkt for gjennomføring. I år ble utstillinga holdt 17.august. Noen mener dette er ei tid på året der det er vanskelig å stille med dyr. Andre mener at vårparten slik vi forsøkte i fjor er den mest hektiske tida, og at hausten dermed er bedre. Konklusjonen er at uansett hvilket tidspunkt en velger så vil det være arrangementer og arbeidsperioder det kolliderer med for noen. 2019 har vært ett veldig hendelsesrikt år med flere jubileer, utstillinger og andre arrangementer for flere av lagene. Det må derfor kunne sees på å ha vært ett spesielt år. Det ble også poengtert at tidspunktet må passe for BK ettersom arrangementet holdes der ift ledige bokser til dyra som skal stilles ut mm. Arrangementet på Bygdø har tatt seg opp i år sammenlignet med i fjor, og ett såpass stort arrangement vil det ta noe tid både å innarbeide og å profesjonalisere til det forhåpentligvis kan bli en arena slik tanken har vært. Vi fikk stilt ut 4 av de 6 bevaringsverdige kurasene i tillegg til de fleste andre husdyrrasene og det er vi godt fornøyde med.

Styret oppfordrer de som har konkrete ønsker eller tanker om aktuelle tiltak eller prosjekt til å fremme disse. Aktivitet og innsats krever også at man har kapasitet til å gjennomføre, og avhenger av personer til å utføre oppgavene. Styret alene har ikke kapasitet til all aktivitet.

 

SAK 5. STORFE 2019. 27.-28.november.
NB kommer til å stå på stand i samarbeid med Urfe SA. Her er det viktig med oppdatert informasjonsmateriell og brosjyrer. Hvert lag leverer materiell for sin rase til arrangementet. Ola, Mari, Tonje og Hilde vil stå på stand.


SAK 6. Innkomne saker.
 - Innspill fra Laget for Østlandsk Rødkolle.

Differensiering av tilskudd.
ØR kommer med følgende innspill;

«INNSPILL HALVÅRSMØTE I NORSK BUFE 10. OKTOBER 2019.

Vi i Laget for Østlandsk Rødkolle vil opplyse om at vi ikke ønsker en differensiering av bevaringstilskuddet mellom ammeku- og mjølkeproduksjon. Bakgrunnen for dette er at vår rase har overlevd nettopp på grunn av at den er benyttet som ammeku. Antall mordyr av Østlandsk Rødkolle i 2011 var 129 dyr, hvorav 37 av disse var i mjølkeproduksjon. I 2018 var antall mordyr totalt 452, hvorav 54 dyr var i mjølkeproduksjon. Man kan se utfra disse tallene at det er ammekuprodusentene som har reddet rasens eksistens. Ved å innføre en differensiering mellom produksjonene, frykter vi at flere av ammekuprodusentene bytter bort rødkolla med en mer intensiv rase. Ut fra tallene ser vi også at bevaringstilskuddet antagelig ikke utgjør stor effekt på om mjølkeprodusenter velger Østlandsk Rødkolle inn i sin besetning. Selvfølgelig ønsker vi flere østlandske rødkoller inn i mjølkebesetninger, men dette bør ikke gå ut over ammekuprodusentene – vi ønsker heller at mer fokus på mjølkeegneskaper og jurhelse i avlen vil få flere mjølkeprodusenter til å velge rasen.

På vegne av styret i Laget for Østlandsk Rødkolle, Erik Skretteberg.»

ØR opplever at denne diskusjonen bare skaper splid og ingen positive effekter på utvikling av de gamle kurasene. De mener at det ikke finnes noe grunnlag for å skulle differensiere tilskuddet eller tilgodese mjølkekyrne med større sats enn ammekyrne.

Mari presiserer at det fra NB sin side heller aldri har vært snakk om å differensiere bevaringstilskuddet, at dette er vedtatte standpunkt fra tidligere årsmøter og også det som har blitt frontet i møte med faglaga og LMD. Bakgrunnen for denne stadig tilbakevendende diskusjonen er at STN-laget hvert år har fremmet forslag om differensiering i forkant av jordbruksforhandlingene. Dermed blir vi gang på gang dratt inn i dette bla i forbindelse med disse møtene, og det har ingenting med Norsk Bufe sin innstilling å gjøre. Det er også viktig å ha klart for seg at selv om NB og STN-laget kan ha ulike syn på virkemidler og effekten av disse, så vil de bestemmelser som gjøres og de føringene som legges for de gamle rasene omfatte og være de samme for alle rasene så lenge hver av de er definert som bevaringsverdig og trua. Bevaringstilskuddet er ett viktig virkemiddel, men kan også være sårbart.       

Morten sier at mjølkekua er under press, og til stor bekymring for mange av de som mener det er viktig å bevare dyra som fortsatt mjølkeraser. Oversikt over mjølkegenskapene er udiskutabelt større i tradisjonell mjølkeproduksjon. Han er enig med ØR om at det ikke ønskelig med differensiering i bevaringstilskuddet ettersom så og si alle rasene er helt og holdent avhengig av ammekuproduksjonen for å opprettholde ett tilstrekkelig antall dyr til å klare å bevare rasene. Men ett krafttak for mjølkekua er nødvendig. De fleste produsenter som driver med mjølk er på vei ut. Mindre enheter er nødvendige i ett bruksmønster der disse dyra har sin plass og der en i størst mulig grad baserer seg på lokale ressurser. Pr i dag er også alle rasene definert som mjølkeraser.

Ola påpeker også at innstillingen fra STN-laget er en annen enn tidligere. En opplever ikke på samme måte den voldsomme og unyanserte motstanden mot ammekua, men det at en fremdeles ønsker tiltak som fremmer forutsetningene for å drive mjølkeproduksjon på våre gamle kuraser. Det må kunne oppfattes som ei endring og en mulighet til felles arbeid. Han mener det er viktig at vi spiller på lag og er åpen for denne dialogen. Han mener også at det finnes muligheter og rom til å i fellesskap og i samarbeid med faglaga kunne få utarbeidet endringer eller nyetableringer i tilskuddssystemet som kan gagne de gamle rasene.

Lina mener at for å møtes i arbeidet om å styrke mjølkeproduksjonen kan man komme fram til andre tilskuddsordninger eller strategier for å jobbe mot dette. Det handler om å forenes om arbeid til alle rasenes fordel.

Knut støtter Ola i hans utsagn om at det er viktig at vi klarer å stå samla og enes om ei ordning som kan ivareta ammekua samtidig som vi kanskje premierer den ekstra innsatsen som mjølkekua krever. Det å stå samla ovenfor faglagene og departementet gir større sannsynlighet for å få støtte og økte tilslag.

Hilde nevner at det ut i fra hvilke innspill vi har gitt i møte med avtalepartene må kunne sies å ha blitt hørt og tatt på alvor, når en også vet at det har vært fremmet forslag om andre virkemidler og føringer for tilskuddsordninga.

Gunhild mener at alle nye produsenter som driver med ammeku ikke kan sees på å gå på bekostning av mjølkeproduksjonen. Det har ført til økning i antall avlsdyr og løftet flere av rasene opp fra ett kritisk lavt nivå.

Ingvild mener man få inn ett nytt type tilskudd for mjølk i tillegg til dagens bevaringstilskudd, som må bestå slik vi kjenner det i dag. Rådgivningsapparatet må endres slik at vi får satsninger på våre raser på lik linje med andre. Tine og samvirkeorganisasjonene har stor makt både ut til samfunnet og for forholdene gitt oss som bønder. Ikke minst forbrukerne og matvarekjedene. De voldsomme strukturendringene vi har blitt stilt ovenfor påvirker og har mest å si for utviklinga. Det er på områder som dette vi må legge inn arbeidsinnsatsen og kanskje å klare å komme fram til endringer.

Lina foreslår at hvert lag tar dette opp på sine førstkommende styremøter og tar en idedugnad til hva vi kan gjøre og hvordan vi kan samarbeide med STN-laget for å fremme forholdene for også å drive med mjølkekyr av de gamle rasene.

Ei oppsummering av diskusjonen må kunne gjengis på følgende måte;
For Norsk Bufe står innstillinga om bevaringstilskuddet fast som tidligere årsmøtevedtak, og kan ikke endres uten flertall på årsmøte dersom det skulle vært aktuelt. Det har det heller ikke vært snakk om å gjøre. Betydningen dette har og har hatt for utviklinga i antall avlsdyr i og med at også ammekua får tildelt bevaringstilskudd på lik linje med mjølkekua, er også den argumentasjonen en har brukt og som har vært fremmet både i møte med forhandlingspartene i jordbruksforhandlingene og i andre sammenhenger der bevaringstilskuddet har vært tatt opp. Det er ønske fra alle raselagene om at hver rase fortsatt skal bestå som mjølkeraser og at en ønsker å legge til rette for at flere også satser på mjølkeproduksjon på de gamle kurasene. Det er ei positiv innstilling til å kunne komme fram til tiltak og innsats for å fremme dette, uten at det går på bekostning av den ordninga som finnes i dag der ammekyr og mjølkekyr tildeles bevaringstilskudd på like vilkår. Flertallet er enig om at det er viktig å stå samla bak strategier og innsats som kommer alle de gamle rasene til gode, og at dette både gir ett mer positivt inntrykk og bilde utad, samtidig som det gir oss økt handlingsrom og større muligheter til å få gjennomslag for det arbeidet vi driver og den utviklinga vi ønsker oss. Særlig det å holde innavlsgraden nede er essensielt.

Møte med forhandlingspartene i forkant av jordbruksforhandlingene er en av de viktigste og mest krevende oppgavene som Norsk Bufe har for rasenes betingelser. I årets møter var erfaringa og tilbakemeldingene at gjennomtenkte og konkrete punkter for hva vi ønsker oss av politiske føringer er avgjørende. I forkant av neste års møter vil det kreve at vi klarer å få på plass gode og tydelige signaler på hva det er vi trenger. Bevaringstilskuddet er og vil i overskuelig tid være det viktigste og mest stimulerende virkemidlet for å klare å opprettholde og å øke antall dyr av de gamle kurasene. Men det kan ikke forventes at vi klarer å fremme en økning i dette hver gang i årene som kommer, og vi må derfor også ha andre tanker for hva som kan styrke oss. Bevaringstilskuddet alene vil også kunne ha sine bakdeler, og er ikke noen utelukkende garanti for vellykket utvikling dersom en ikke samtidig også har stor fokus på andre sider ved bevaringsarbeidet. Samarbeid med faglagene og andre allianser for å se på hvilke muligheter som finnes kan være en aktuell vei å gå.

Vi prøver å finne ett felles ståsted med STN-laget som ikke går på bekostning av de momentene vi har tatt opp her og som vi fra før av har vedtak på.

Vi oppfordrer lagene til å diskutere dette med sine styrer og medlemmer så snart som råd. Norsk Bufe vil ta kontakt med STN i god tid før året er omme og diskutere mulig felles strategi for nye forhandlinger i jordbruksoppgjøret neste år.

 

SAK 7. Digitalisering av bildemateriell/arkiv hos genressurssenteret.
Saken var i vår oppe på årsmøtet, og ble som vedtatt der søkt om midler til ved kommende års søknadsrunde.

 

SAK 8. Årsmøtet 2020.
14.-15.februar 2020. Kringler gjestegård blir foreslått som ett godt alternativ. Tonje Aas forhører seg om muligheten for dette og gir leder tilbakemelding så snart det er avklart.


Styret takker for godt frammøte, gode diskusjoner og engasjement!

Ole Martin Bolstad