Svar på skriftleg spørsmål om bevaringsverdige husdyrrasene

Landbruks- og matminister Jon Georg Dale har svart på skriftleg spørsmål frå stortingsrepresentant Torgeir Knag Fylkesnes (SV) status på arbeidet med handlingsplan for å sikre dei bevaringsverdige husdyrrasane mm.

Spm nr 294 til skriftlig besvarelse fra stortingsrepresentant Torgeir Knag Fylkesnes - Status på arbeidet med handlingsplan for å sikre de bevaringsverdige husdyrrasene mm

Eg viser til spørsmål nr 294 for skriftleg svar oversendt frå Stortingets presidentskap. Spørsmålet var reist i brev av 17. november 2017 frå stortingsrepresentant Torgeir Knag Fylkesnes. Spørsmålet og grunngjevinga er som følgjer:

"Hvor langt har statsråden kommet med å lage egen handlingsplan for å sikre de bevaringsverdige husdyrrasene og gi næringsaktører som satser på disse rasene, både forutsigbarhet og mulighet for lønnsom drift?"

Vi har ein handlingsplan for bevaringsverdige rasar, og vi har hatt rullerande handlingsplanar for bevaringsverdige husdyrrasar sidan 2008. I Norsk genressurssenter sin Handlingsplan for bevaringsverdige husdyrraser 2016 – 2019 er det laga mål og tiltak for å sikra bevaring og berekraftig bruk av dei nasjonale husdyrrasane. Departementet har gitt Norsk genressurssenter ved Norsk institutt for bioøkonomi (NIBIO) i oppdrag å overvake og gje faglege råd om bevaring og berekraftig bruk av dei bevaringsverdige husdyra våre og dei samarbeider med bønder, aktuelle institusjonar og avlslag for kvar enkelt rase om å sikre populasjonane. Rullerande nasjonale handlingsplaner og statusrapporter som er utarbeida i samarbeid med andre land gjennom europeisk nettverk og FNs organisasjon for mat og jordbruk (FAO) er viktig for å målretta arbeidet. Arbeidet bidreg òg til fleire av FNs berekraftmål.

I grunngjevinga til spørsmålet er det teikna eit negativt bilete av situasjonen for dei omtalte husdyrrasane som eg meiner at det ikkje er grunnlag for. Vi har auka budsjetta og justert på ordningane og det ser vi resultat av. I jordbruksoppgjeret 2015 slo vi saman tilskot til bevaringsverdige husdyr på nasjonalt og regionalt nivå. Partane var samde om å utvide den nasjonale tilskotsordninga for bevaringsverdige storferaser til også å omfatte småfe og hest. Dette vart satt i verk frå søknadsåret i 2016 med fyrste utbetaling i 2017. I den felles nasjonale ordninga for bevaringsverdige husdyrraser gis det tilskot til eit større tal dyr enn tidlegare. Samstundes vart vilkår for å få tilskot til mjølkeku eller ammeku av bevaringsverdig storfe endra, slik at kravet om kalving innan dei siste 15 månadane blei auka til 18 månadar. Dette fordi det av biologiske årsakar kan være naudsynt med fleire insemineringar før kyrne blir drektig. Det gis tilskot til mjølkeku, ammeku og okse som er registrert i Kuregisterert til Norsk Genressurssenter, av rasane sidet trønder- og nordlandsfe, østlandsk rødkolle, dølafe, vestlandsk raudkolle, vestlandsk fjordfe eller telemarkfe.

For småfe gis det tilskot til sau fødd føregåande år eller tidligare av rasane blæset, dala, fuglestadbrogete, gammelnorsk spæl, grå trønder, rygja og steigar, dersom sauen er registrert med låst rasekode i sauekontrollen. Kravet om registrering forventast å gje ein betre oversikt over bestandstala, noko som er viktig for bevaringsarbeidet. Det gis tilskot til ammegeit over 1 år av rasen kystgeit dersom individet er registrert med låst rasekode i Ammegeitkontrollen. For hest gis det tilskot til unghest av rasane dølahest, fjordhest, nordlandshest/lyngshest, dersom dyret er stambokført. Frå 2016 –2018 auka vi budsjettet for ordninga frå 6 til 14 millionar kroner.

Ein viktig føresetnad for å sikre dei bevaringsverdige husdyrrasane er gode avlsråd og meir kunnskap om rasane. Over ordninga for Tilskott til genressurstiltak gjev Landbruksdirektoratet årleg støtte til avlstiltak og kunnskapsutvikling om rasane.

Eg er svært nøgd med at talet på avlsdyr innan trua husdyrrasar av storfe, sau, geit og hest i Noreg har auka alle dei siste 3 åra. Dei seks bevaringsverdige kurasane telemarksfe, sida trønderfe og nordlandsfe (STN), vestlandsk fjordfe, østlandsk raudkolle, vestlandsk raudkolle og dølafe har no fleire avlsdyr enn i 1990 da registreringane tok til. Både østlandsk raudkolle og telemarksfe er no ikkje lenger kritisk trua, som dei var for berre få år sidan.

På 1990 talet fanst det berre få rester av gammelnorsk spælsau som er etterkommer etter den gammelnorske sauen som har god ullkvalitet med stort fargemangfald. I dag er det 3000 vinterfora søyer og rasen er ikkje lenger rekna som trua.

Eg meiner at aktive raselag og fleire produsentar som satsar på spesialproduksjon av ull og kjøt har vore viktig for ei jamn auke i talet på dyr. Dei gamle norske husdyrrasane er etterspurde både av bønder og forbrukarar. Dei er vakre å sjå i landskapet, dei er gode landskapspleiarar og dei gir god mat. Fleire matekspertar skildrar kjøt av urfe som finfibra og mildt, men likevel med fyldig smak.

Eg fylgjer opp arbeidet med bevaringsverdige husdyrrasar og vil halde Stortinget orientert om utviklinga i arbeidet på høveleg måte.

Med helsing

Jon Georg Dale

 

 

 

 

 

 


 

 

 

Norsk Bufe på NMBU

NORSK BUFE PÅ NMBU

(Norges miljø- og biovitenskapelige universitet)

SmakÅs!

Hvordan kan teknologi være med å gjøre matproduksjonen i Norge mer bærekraftig i fremtiden? Dette kunne man lære mer om lørdag 14. oktober 2017. SmakÅs gir en total opplevelse for både sanser og sinn. 

Kunnskapsmarkedet ved Meierikrysset

 NMBU i samarbeid med sine industripartnere forteller hvordan de arbeider med å sikre smakfulle, næringsrike og helsefremmende produkter til det beste for forbrukeren. En og annen smaksprøve vanker det også her.  

NMBU vil være godt synlig under SmakÅs. Du finner oss på Meieriplassen, hvor vi byr på forskning, iskrem og nyttig informasjon.

På dette markedet finner du: NMBU, Nofima, Tine, Borregaard, Askim frukt- og bærpresseri, Oslofjorden frukt og bær, Fortek, Norgesgruppen og Nortura

 Se www.smakas.no 

 

På kunnskapsmarkedet beskrevet over, var noen av forskerne tilstede som har arbeidet med mjølkeprosjektet på de gamle norske kurasene. Norsk Bufe var invitert til å stå der sammen med dem for å vise fram produkter som nettopp var laget av mjølk fra våre landraser. Undertegnede meldte seg til å reise. Jeg fikk tak i rømme og smør fra Kjell Trandokken i Valdres (telemarkskuer) og hvit og brun ost fra Stein Brubæk i Angvik, Møre og Romsdal (STN og fjordfe).

Dette var mer en informasjonsstand enn en salgstand, men jeg solgte en del produkter og fikk pratet med mange om rasene våre. Flere lurte på hvordan de kunne være med å støtte bevaringsarbeidet. Det betyr at vi bør tenke ut en måte å få støttemedlemmer/støttebidrag på!

Takk til Ragnhild Aabøe Inglingstad som inviterte oss med på dette! Og takk til Kjell og Stein som skaffet meg produkter.

 

Hilde Riis

 

 

  


 

 

 

 

 

 

Skal vi miste dem?

28 av 38 norske husdyrraser er truet

  • De er alle truede norske husdyrarter: Fjordingen, Norsk hvit gås, Østlandsk rødkolle, Kystgeit, og Steigarsau.FOTO: Nibio

Husdyrraser forsvinner i raskt tempo. Hvordan skal vi redde telemarkskua, fjordhesten og andre truede raser?

 
 

Vi har 38 nasjonale husdyrraser i Norge hvorav 28 er truet eller kritisk truet. Blant disse er telemarkfe, fjordhest og kystgeit. Norge har, gjennom ratifisering av Konvensjonen om biologisk mangfold, forpliktet seg til å bevare sine nasjonale husdyrraser på lik linje med annet biologisk mangfold.

Tall fra FAO (FN sin organisasjon for mat og landbruk) viser at husdyrraser er i ferd med å forsvinne verden over i et raskt tempo. Rasene forsvinner på grunn av stor internasjonal handel med husdyrgenetikk (livdyr, frossen sæd etc.) og fordi ensretting av internasjonal husdyravl, med stor konkurranse om høy prestasjonsevne og økonomisk produksjon, går ut over en rekke lokale raser som taper i konkurransen.

Nina H. Sæther, PhD, faglig leder ved Norsk genressurssenter ved NIBIO
 Erling Fløistad / NIBIO bildearkiv
Odd Vangen, professor i husdyravl og genetikk ved Norges Miljø og Biovitenskapelige Universitet.
 Privat

Kulturhistorisk betydning

Kravene til en nasjonal husdyrrase er at den skal ha vært etablert i Norge før 1950, være uten vesentlig innkryssing av importert avlsmateriale og ha hatt en næringsmessig og kulturhistorisk betydning. Grad av husdyrrasenes truethet er definert av FAO på basis av antall voksne hunndyr i rasen (se fakta).

«Rødlisten» for de nasjonale husdyrrasene viser at vi har syv husdyrraser innen hest, ku, sau og geit som er kritisk truet og at ti «bare» er truet. Det er bare norsk rødt fe, norsk landsvin, norsk kvit sau, gammelnorsk sau og norsk melkegeit som ikke regnes som truet. Rødlisten viser også at seks av i alt syv nasjonale hunderaser er kritisk truet.

FAKTA: TRUEDE HUSDYRRASER I NORGE

Taper i kampen mot importerte raser

Tre av de fire norske hesterasene er utrydningstruet fordi de taper i kampen mot importerte spesialiserte sportshesteraser. For å møte denne konkurransen har både hestemiljøet og myndighetene initiert flere tiltak for å øke kompetansen for hesteavl og interessen for utvikling av nye bruksområder for de norske og allsidige rasene. En handlingsplan for dette er utarbeidet (Norsk Hestesenter 2013).

Fjordhesten står på listen over truede husdyrarter i Norge.
 ANNA REHNBERG / NIBIO bildearkiv

Vi har syv nasjonale storferaser, hvorav Norsk rødt fe (NRF) er den største og telemarkfeet kanskje er den mest kjente. På verdensutstillingen på Frogner i Oslo i 1914 ble det vist frem nesten 30 norske storferaser.

Etter hvert slo de fleste seg sammen og det endte opp med dagens syv; storebroren NRF med sine nesten 200 000 kyr, og de seks andre som har mellom 200 og 1600 kyr hver (2016).

Trønderkanin er kritisk truet.
 ANNA REHNBERG / NIBIO bildearkiv

Mindre melk og kjøtt

De seks små rasene melker vesentlig mindre enn NRF-kyr og har lavere slaktevekt. De har dermed tapt i kampen om effektiv volumproduksjon av melk og kjøtt. Men de siste årene har flere bønder og forbrukere oppdaget at disse rasene kan ha andre attraktive egenskaper i form av kvaliteten på kjøttet og melken.

Dette er i ferd med å gi rasene en sårt tiltrengt renessanse som avhenger av at forbrukerne vil betale for denne kvaliteten.

Norsk hvit går er kritisk truet.
 ANNA REHNBERG / NIBIO bildearkiv

De nasjonale og truede sauerasene utkonkurreres også av sin storebror, norsk kvit sau, når produksjonen måles i slaktevekt og rask tilvekst. Men godt kjøtt, fine farger og andre ullkvaliteter gjør at disse rasene er populære hos brukere som først og fremst er på jakt etter beitedyr til utmarken si.

Klapp på skulderen

Siden år 2000 har det vært ulike tilskuddsordninger til bønder som har bevaringsverdige husdyrraser. Omfanget av støtteordninger er langt fra tilstrekkelig til å kompensere for den lavere produksjonen disse rasene har, men gir en anerkjennende klapp på skulderen til bøndene som har dem.

Østlandsk rødkolle er truet.
 ANNA REHNBERG / A. Rehnberg /Genressurssenteret

Gamle lokale husdyrraser har interessante egenskaper: Nyere forskningsresultater viser at de gamle storferasene har en noe annen sammensetning av melken enn den høytytende rasen NRF. De har melkeproteinvarianter som gir mer osteutbytte og en noe høyere andel av umettede fettsyrer i melken.

Det første er gunstig for gårdsysterier, og det andre er gunstig for helsebevisste forbrukere. Kjendiskokker skryter av kjøttet fra disse saktevoksende rasene fordi de har større fettmarmorering og mørhet, og dermed bedre spisekvalitet.

I dagens multifunksjonelle landbruk er beiteegenskaper viktige for kulturlandskapet. Hos sau viser forskning at de mindre og mer lettbente spælsauene beiter høyere til fjells og velger andre planter enn den større og tyngre norsk kvit sau.

De gamle storferasene velger andre vegetasjonstyper og beiteplanter enn NRF. De velger planter som botanikerne er spesielt opptatt av at skal beites for at mangfoldet i artsrike naturenger skal opprettholdes.

Steigarsau er kritisk truet.
 ANNA REHNBERG / NIBIO bildearkiv

Lokalmat i vekst

Den beste sikkerheten for at gamle lokale raser ikke blir borte, er å bygge opp etterspørselen etter dyr og produkter fra dem. Produksjon og omsetning av lokalmat er i sterk vekst i Norge med en årlig økning på mellom 7 og 16 prosent siden 2010.

Les også: Frø fra seks arter skal reparere norsk natur

Norge har liten tradisjon på å bruke rasenavn/raseopprinnelse i merkevarebygging og markedsføring av produkter, men noen gode eksempler finnes og flere er i ferd med å etablere seg; «Urfe», produktnavn på kjøtt fra de gamle norske storferasene; «Edelgris», kryssing av landsvin og Duroc, og «Villsau», produkt fra gammelnorsk sau fra helårsbeiting på kystlyngheier.

Kystgeit er kritisk truet.
 ANNA REHNBERG / Skog og landskap bildearkiv

Eksempler på mer lokale varianter knyttet til rase er «svart utegangergris fra Gudbrandsdalen», «Guldkolla kjøtt fra østlandsk rødkolle», «Smaalensgås fra Østfold» og «Steigenlam».

I Europa er det flere gode eksempler på at husdyrraser er blitt reddet grunnet opprinnelsesmerking av dets produkter. Roquefortost fra sauerasen Roquefort (Frankrike), kjøtt fra den iberiske grisen (Spania) og ost fra storferasen Reggiano (Italia).

Slike eksempler kan vi få i Norge også.

Velger utradisjonelt

Det lover godt når «Årets unge bonde i 2016», en konkurranse blant 400 nominerte, flagger høyt at det er i sin satsing på kvalitetskjøtt av vestlandsk fjordfe under gårdens eget varemerke han ser fremtiden sin som bonde. Han vet at han velger utradisjonelt og har sagt: Vi trenger ulike bønder, også for å vise mangfoldet.

Tiden vil vise om gamle norske nasjonalsymbol, som fjordhesten og telemarkskua, blir reddet på grunn av økt fokus på deres egenskaper. Dagens økte interesse for spesialprodukter og fokus på egenskapene til norske husdyrraser vil forhåpentligvis sikre fremtiden til disse rasene.

Det er knyttet spenning til om denne spiren av optimisme overlever og vokser seg stor og slagkraftig, eller om den blir kvalt av utfordringene knyttet til kostnadseffektiv distribusjon og markedsføring grunnet små salgsvolum.