Urfe seminar

Spennande Urfe -seminar på Bryne videregåande skule laurdag 26.mai.

Utsøkt lunsj og foredrag ved Magne Christensen, kokk, Urfe-entusiast og
tidlegare kjøkkensjef ved bla. Gastronomisk insititutt og restaurant Baltazar.
Økonomi i mjølk - ammeku og kastrat oppdrett av gamle rasar,
presentasjon av ferske kalkyler, økonomi i forskjellige driftsopplegg
Marknadsvurderingar av Urfe *
Besøke mjølkebruk på Bryne med Vestlandsk raudkolle

Seminaravgift kr 400,- pr deltakar
Påmelding innan måndag 14.mai 2018

 

Program for KURSEMINAR Rogaland laurdag 26.mai 2018

 

10.00-10.10 Åpning/ velkomst/ registrering

10.10-10.50 Kvalitetsråvarer i eit moderne kjøkken Magne Christensen

10.50-11.20 Urfe. Historikk, status og framtidsvyer Urfe sa v/ Ola Hammer Langleite

11.20-11.35 Beinstrekk

11.35-12.10 NIBIO – status og utvikling bevaringsverdige kurasar Nibio v/ Nina Sæther

12.10-12.50 Norturas satsing på Urfe i restaurantmarkedet Nortura Proff

12.50-14.00 Lunsj med fagleg innleiing Alle. Magne Christensen

14.00-15.00 Økonomi i ammeku og kastratoppdrett v/ Nortura Driftsopplegg v/ Arve Aarhus. Diskusjon Nortura medlem Rogaland Arve Aarhus

15.00-15.30 Fjordfegarden Ingve Berntsen (årets unge bonde 2014)

15.30-15.40 Beinstrekk

15.40-16.10 Økonomi i mjølkeproduksjon, diskusjon Ola Hammer Langleite

16.10-16.20 Oppsummering. Spørsmål Alle

16.20-17.00 Samling, avreise til gardsbesøk Alle

17.00--- Gårdsbesøk hos Lars Kristian Grude på Bryne Alle

 

Eigen andel kr 400,- pr deltakar

Overnatting kan bestillast hjå ; Jæren Hotell, tlf 51 77 11 00 eller

Bryne kro og motell, tlf 51 77 75 00

Påmelding e-mail : Ola.langleite@kvamssida.no

tlf 91609081

 

 

 

 


 

 

 

Seminar - Avl og avlsarbeide

PROGAM FOR SEMINAR 16.-17.MARS 2018

TEMA: AVL OG AVLSARBEID

______________________________________

 

Sted: Bø Hotell, Bø i Telemark

Fredag 16.mars:

 

10.00 Velkommen v/Hilde Riis, leder i Landslaget for Telemarkfe

10.15 Storfekjøttkontrollen v/Solveig Bjørnholt. Hvorfor være medlem? Praktisk bruk. Hva

kan vi bruke dataene til?

11.30 Lunsj

12.30 Grunnleggende avlsteori v/Lina Aasan, leder i avlsutvalget for LFT

Ting vi alle bør vite for å kunne drive et fornuftig avlsarbeid

Hvordan oppnår vi genetisk framgang for telemarksfeet?

13.30 Sosial adferd/kusignal, brunstkontroll v/ammekuprodusent og veterinær Guro Sveberg

Tine.

14.30 Kaffe

14.45 Sjukdommer, kalvingstegn og kalvingsvansker v/Guro Sveberg

15.30 Valg av okser/uttak av seminokser v/Lina Aasan

16.15 Urfe – siste nytt v/Ola Langleite

 

Lørdag 17.mars:

 

09.00 Avlsplanlegging på den enkelte gård v/Lina Aasan

10.00 Gårdsbesøk der vi ser på hva som kjennetegner et godt produksjonsdyr. Rasetegn, bruksegenskaper. Hva blir det lagt vekt på ved bedømming under utstilling.

Vi besøker Kittil Plassen og Hellek Berge.

 

Pris:

kr 1495 pr. person helpensjon med overnatting i enerom. Kr 1195 pr. person i dobbeltrom.

Dagmøte fredag inkl. lunsj kr 595. 3-retters middag for de som ikke overnatter: kr 525. Dagmøte lørdag kr 145.

PÅMELDING seinest innen 7.mars til post@telemarkfe.no eller tlf: 97194408 (Lone), eller 97982727 (Hilde).

 

VELKOMMEN

 

 

 


 

 

 

Fagdag - ammeku

Fagdag ammeku, Klinkenberghaugen på Dokka 7 oktober 2017.

 

Dølafelaget inviterte  til fagdag for de som har ammeku som produksjon på de bevaringsverdige norske storfe rasene.  Ett kjempeflott tiltak for de som har satset på å produsere kjøtt på disse rasene. 

Undertegnede møtte Gunhild og Erling på Roa og så kjørte vi sammen oppover til Dokka.  

Det var fremmøte kl 10 - 11. Det ble servert smørbrød og kaffe/mineralvann ved ankomst. Den første vi traff på var vår kasserer Hans Ingvald som var med å hjalp til. Hans Ingvald bor bare noen meter unna forsamlingslokalet Klinkenberghaugen.

Etter inntak av mat, kaffe og frukt ønsket Einar Moslett oss velkomne.

 

Først ut med sin historie og driftsopplegg var Engemoen Dølafe fra Elverum med  Roar Skirbekk og Sølvi Westvang.

De startet med å fortelle om gården og deres bakgrunn. På Engemoen er det lenge siden sist det var drevet med ku. Det hadde vært kornproduksjon i mange år, jorda egner seg egentlig ikke til å produsere korn på, men heller til å produsere gras for fôr produksjon.  De startet opp for 6 år siden med dølafe, og i dag en aktiv avl på rasen som er en gammel rase og er kritisk utryddingstruet.  

Sølvi jobber innen kultur og er kulturrådgiver for unge kunstnere.  Roar har en agronom utdannelse og er revisor.  Deres produksjon er salg av kjøtt og skinn, basert på gras fôret dølafe.  

De forteller at dyrene blir levert til Nortura, som leie slakting. Videre i prosessen blir skrottene hentet på Nortura og levert på en nedskjæringsbedrift, som jeg tror het Stang. Der ble det mørnet og nedskjært, og pakket og varierte kjøttstykker i 10 kg kartong ble levert ut til kunder.  Alt var forhåndsbestilt, så produktene ble kjørt ut fra nedskjærings bedriften.  Det blir en del logistikk, den største utfordringen viser seg å være logistikk og kjølelager.

De startet med salg av kjøtt fra Dølafe for 2 år siden som ett prøveprosjekt, og med Facebok som eneste sted de averterte salg av kjøttet. Salget går til privatpersoner og etterspørselen har tatt av.  Så de har investert i ett nytt fjøs. Løsdrift og dyrene går på talle, skrape areal ved mat plass. Ellers går kuene  og kalvene på beite om sommeren.

De har egen logo for deres produksjon, kalvingene har de i mars/april. De forer opp alle kalvene,  oksene blir fôret opp til de er ca 1 år og blir da slaktet.  De gjør seg stadig nye erfaringer i produksjonen, og har startet å fôre litt kraftfôr på oksene, 1 kg pr dag i fra de settes på grasforing. De har erfart at de kan øke slaktevekten pr okse med opp til 50 kg ved å gi ett lite tilskudd med kraftfôr.

Fordelen med å pakke, distribuere og selge eget kjøtt er jo å kunne ta ut en mer pris i markedet i forhold til å selge dette kjøttet til Nortura og oppnå dårligste slakteklasse og kanskje et fett trekk på disse dyrene. Rasen er jo en liten ku som er nøysom og kan klare seg på knappe resurser, og den vokser ikke fort. Dette gir jo en fin struktur på muskelene i dyret og en fettmarmorering som  gir god smaklighet.  Kjøttet er blitt meget ettertraktet og har god smakelighet og har høy kvalitet, og forskning viser at forholdet mellom omega 3 og omega 6 er gunstigere og sunnere på kjøtt fra de bevaringsverdige rasene.

Deres erfaringer var at de kan forsvare denne ekstra jobben med å omsette selv, kontra selge til Nortura , de sitter igjen med ca 90 - 100 kr pr kg solgt kjøtt. Dette syntes de er meningsfullt og samtidig er de med på å bevare den gamle rasen i en moderne produksjon.  Deres produksjon er nå basert på 15 kuer og påsett av alle kalver. 

Oksene fôres frem og slaktes rundt ett år gamle. De har også en ressurs i beiting på setra, noe som pr dags dato ikke benyttes på grunn av dette er i område for ulvesone, og det vet vi alle hvilke utfordringer medbærer.

 

Neste aktør på programmet var Arne Smøttebråten, fra Hemsedal, driver ammeku produksjon på telemarksfe og dølafe. Omsetter kjøttet selv, har også mange vinterforet sau. De makedsfører seg selv også via fb. På våren arrangerer de åpen gård, hvor publikum kan komme og se på dyra og delta i forskjellige aktiviteter.

Arne forteller at historia er viktigst.  Det gjelder å bygge opp ei historie bak gården, dyra, og  produksjons formen og driftsopplegget. Det er ett ønske om å fore annerledes og utnytte utmarka mer og bedre, en mer ekstensiv drift.  De har også noe samme opplegg som Engemoen. De har nisje avtale med slakteri , og avtale med en liten kjøttbedrift som foretar nedskjæring og oppdeling av kjøttet.  Står også for salg og utlevering av kjøttet. Det krever mye  organisering.

 

Hvorfor gamle kuraser ?

- for å bidra til å ta vare på de bevaringsverdige rasene.

- lettere å bygge opp ei historie rundt produktet.

- kjempegod kvalitet og sunnere kjøtt.

- god økonomi

- trend i markedet med grasfôret kjøtt

- god betalingsevne/vilje blant kunder (restauranter og private)

 

Erfaringer.

- enormt gode beitedyr

- perfekt for produksjon med lite eller ingen kraftfôr tildeling

- gode mordyr

- god tilvekst på kalver

- lite vedlikeholdsfôr

- spennende å selge egne produkter og treffe kundene.

- mange trivelige folk i raselagene for de bevaringsverdige ku rasene

 

Arne forteller videre at det er ikke alle ett slikt driftsopplegg passer for.  Det er ikke alle som ønskerr å stå på for å selge ferdige produkt.  For å ha ett brukbart utbytte  og god økonomi av dette så må man selge som nisje produkter. Det er en del merarbeid.  Alternativet er jo å selge kjøttet via URFE.

Driftsopplegget er at kuene går med okse og blir parret fra mai og ca 2 runder på brunsten. Kalving i februar/mars for å utnytte utmarksbeite så mye som mulig. Dyrene beiter på Hemsedalsfjellet.  Har erfart at kastrering av okser gir for dårlig tilvekst, en utfordring når vi vet at dyra blir meget tidlige kjønnsmodne. Okse kalvene blir slaktet etter en så lang som mulig beiteperiode ute. Deres opplegg er å la dyrene gå ute så lenge som mulig på høsten, gjerne til ca 1 november, for å tilnærme en meget god dyrevelferd.

 

Den  tredje som skulle fortelle om sitt driftsopplegg er vår egen nestleder Gunhild Dangstorp fra Varteig i Østfold. Sammen med mannen Bent og døtrene Anna og Astrids driver de gården Snoppestad. Produksjon er kjøtt av Østlandsk rødkolle basert på ammeku og kun grasfôret økologisk kjøtt.  Gunhild fortalte sin historie om hvorfor hun ble engasjert i rasen og hvorfor de valgte å satse på den.  Litt om rasen først og at det i 1986 kun var igjen 10 registrerte mordyr, og at den til 2017 har økt til 356 mordyr.  Gunhild er fjøsmester på Kalnes videregående skole, og de har rødkolle. På 2000 tallet var det 2 bevaringsbesetninger for Østlandsk rødkolle og i tillegg til Kalnes så var det Jønsberg. Vår tidligere leder  og forkjemper for å bevare de gamle norske ku rasene Olav Sunde  var fjøsmester på Jønsberg , og han i følge Gunhild truet henne med inn i styret i laget for den østlandske rødkolla.

Gunhild og Bent startet selv med ør i 2010, og har bygd seg opp den største besetningen av ør pr dags dato. Nytt fjøs sto ferdig høsten 2016, Ca 150 dyr med smått og stort , ca 60 mordyr. De selger også alt kjøttet selv, og oppsummert med de andre foredragsholderne så møter de de samme utfordringer i omsetningen av kjøttet.  Alt kjøttet som omsettes er 100 % grasforet, og gir en ok økonomi ved direkte salg til kunder. .  Gunhild poengterer også den gode kvaliteten på dette kjøttet, noe som også merkes ved at kundene vil kjøpe det. Kundene vil høre om dyrevelferd, kalver som går og dier av mora til de er store nok å til å avvennes og at det kun er fôret på lokale resurser, altså planter og gras som er vokst uten noen form for bruk av kunstgjødsel eller sprøytemidler.

Det som har vært viktig å sette fokus på, er den erfaringen vi har gjort på å velge dette driftsopplegget er :

- sterkt faglig miljø

- nye arealer tatt i bruk, arealer som ikke har vært benytta på mange år (beite)

- gode resultater

- mulighet for utvidelse av drift

- stort fokus på gamle raser

- innkjøp av dyr 

- positivt for lokalmiljøet 

De har vært med på å starte Guldkolla og er en av medlemmene der. Guldkolla er merkevare for kjøtt av Østlandsk rødkolle som er 100% grasfôret, og en bedrift for markedsføring og salg av dette kjøttet.

 

Så en liten pause i programmet hvor det ble servert kaffe og deilig kringle.

Etter pausen var det Solveig Bjørnholt fra Storfekjøttkontrollen som fortalte om virksomheten og mulighetene.

Storfekjøttkontrollen er en landsomfattende husdyrkontrollen for kjøttproduksjon på storfe, og er åpen for alle storfeprodusenter i Norge. Medlemsskapet organiseres gjennom slakteriene. Animalia har den sentrale administrasjonen, med ansvar for drift og utvikling av den sentrale databasen.  Animalia har også ansvar for utvikling av registrerings- og rapporteringsverktøyet for medlemmer og rådgivere.

Storfekjøttkontrollens formål:

Storfekjøttkontrollen er et medlemsbasert styringsverktøy for storfekjøttprodusenter.  Ajourført og fullstendig utfylt vil Storfekjøttkontrollen tilfredsstille “forskrift om sporbarhet og merking av storfe og storfekjøtt mv” samt mat kjede informasjonskrav i “forskrift om særlige hygieneregler for næringsmidler av animalsk opprinnelse. (animaliehygieneforskriften)”

På bakgrunn av hendelser registrert i besetningen skal Storfekjøttkontrollen:

- Skaffe det enkelte medlem informasjon og dokumentasjon om egen budskap som grunnlag for planlegging, styring og kvalitetssikring av produksjonen.

-  Gi grunnlag for landsomfattende avlsarbeid på storfe.

-  Gi nødvendig informasjon til forebyggende helsearbeid og sjukdoms bekjempelse.

-  Skaffe dokumentasjon ved livdyr salg- 

-  Gi nødvendige opplysninger for generell rådgivning, informasjon, forskning, statistikk og prognoser.

-  Være en del av de tiltak som skal skape ett aktivt og levende produksjonsmiljø.

 

Dette er noen av punktene, det ble også en del spørsmål i forhold til parringslister, for i storfekjøttkontrollen (skk) kan du kjøre dine egn parringslister.  MEN det forutsetter at individene som det skal kjøres parringsliste mot er registrert med alle opplysninger i skk.  Det vil si at hvis du har lagt inn alle opplysninger i skk, om oksen og den er registrert der med alle opplysninger (individ nr) vil du kunne kjøre parringsliste mot din besetning, og finne ut om den er brukbar.  Hvis oksen er registrert i ku kontrollen så går ikke disse opplysningene inn i databasen til skk.  Det ble en diskusjon rundt dette, og i forhold til ku registret på Genressurssentret så går ikke skk opplysninger om endringer og registreringer  opp  mot det registret automatisk, fordi disse er ikke koblet opp mot hverandre.  Noe som bør gjøres , og Nina var der og så nok at dette var ett stort behov og nødvendighet i forhold til den ressurskapasitetern Genressurssentret har pt.  Ett informativt og meget nyttig foredrag for ammekuprodusenter.

 

Neste var tilskudd til ammeku av bevaringsverdige ku raser av Thomas S Brudalen-

Grunntilskudd ammeku : 3900,- pr ku opp til 50 kuer, over dette 784,- pr ku

Tilskudd til bevaringsverdige raser: 2900,- pr ku og opptil 2 avlsokser på minimum ett år pr rase søkeren har. 

Tilsudd til spesialisert kjøttproduksjon : 3050,- prr ku opptil 40 kuer, besetninger på over 40 kuer får driftstilskudd på 122000,-

Med ku som gir rett til tilskudd er ment hudyr som har kalvet innen de siste 18 mnd med telledato for tilskudd.

Tilskudd til beite er kr 434,- pr storfe.

Det er krav om minimum beitetid på 16 uker i sone 1 - 4 og 12 uker i sone 5 0g oppover. Tilskudd til utmarksbeite er 434,- pr storfe med krav om 5 ukrers beitetid.

 

Sist på programmet var Nina Hovden Sæther som er direktør ved Norsk Genressurssenter.

 

Nina fortalte om historia til de bevaringsverdige ku rasene, utvikling og det arbeidet de står for å forvalte genressursene på husdyr. Det ble en del spørsmål og det i forhold til samkjøring av disse databasene, og andre relevante spørsmål til forvaltninga og utviklinga som har skjedd fra hun startet registreringa og frem til i dag.

 

Jeg må ta litt forbehold om at jeg satt og noterte fortløpende under seminaret , og ikke alt var helt godt lesbart nå, så om noen detaljer ikke er helt riktig gjengitt eller er misforstått så ha meg unnskylt.  Det var ett meget bra seminar. Med god deltagelse.

 

Gårdsbesøk hos Thomas S Brudalen, hvor vi så på hans flotte dølsfe besetning i nydelige omgivelser i høstsol.  Tilbake på Klinkenberghaugen ble det servert en nydelig kalvesteik av dølafe og dessert.  

 

Tusen takk til Dølafelaget for en inspirasjond rik og flott dag

 

Hilsen  Erik Skretteberg 

 

 

 


 

 

 

Deltakerene på seminar mars 2017

Referat fra Seminaret på Thorbjørnrud.

Lunsjbordet

Seminar for dei norske landrasane av storfe.

-         Turid Opsund Mæland

 

3-4 mars arrangera Norsk Bufe og Landslaget for Telemarksfe seminar om dei norske landrasane av storfe. På programmet stod mange interessante foredragshaldarar, produktsmaking, gardsbesøk og mykje god mat! Det var godt oppmøte med om lag 60 deltakarar. 

 

Seminaret vart halde på flotte Thorbjørnrud hotell på Jevnaker, rett ved Hadeland glassverk. Eit tradisjonsrikt hotell med historie tilbake til 1300 – talet. Eigar av hotellet, Olav Lie Nilsen, driv også garden Øvre Kjekshus som ligg ein liten køyretur frå hotellet. På Øvre Kjekshus bur om lag 250 vinterfora mjølkesau, 60 storfe og 120 utegris. Garden forsyner hotellet med både mjølk og kjøt. På hotellet har Olav bygd om svømmebassenget til ysteri, som tek imot mjølk frå både sau og storfe frå Øvre Kjekshus og lagar gode produkt til eige bruk og for sal. Olav har som mål at Thorbjørnrud skal bli best i Norge på lokalmat, og den maten ynskjer han å produsere sjølv. Med prinsippet «frå jord til bord» ynskjer han å formidle kunnskap om historie og lokalproduserte kvalitetsprodukt til sine gjester. 

Fredagsprogrammet var fullspekka av spanande foredragshalderar med ulike tema. Fyrst ut var Nina W. Hegdahl frå Matmerk. Nina hadde eit motiverande foredrag om merkevarebygging og ulike former for kvalitetsmerking av produkt. Forbrukerar vil i stor grad la seg påverke av god marknadsføring, så her er det lurt å vere frampå. Ved å gjere beviste val i kven ein rettar marknadsføring mot i forhold til kva ein produserar kan ein oppnå ein god pris for produkta ein vil selje. Nina understrekar at det er viktig å ha «hårete» mål og ambisjonar. Undersøkingar syner at 8/10 ynskjer å prøve lokalmat og salet har auka med 3 gonger i forhold til andre varer. Lokalmat er ein aukande trend med stort fokus på kvalitet og identitet. Nina la vekt på kva som måtte til for å byggje ei merkevare og fortalde om ulike moglegheiter som fanst i form av  kvalitetsmerker som produsentane kan nytte på ulike produkt av dei gamle rasane. 

Neste føredragshaldar var Ola Langleite. Han kom for å fortelje oss om kva som skjer rundt Urfe ordninga som det brått vart slutt på i haust. Nortura har overtatt ordninga og ein kan nå melde inn dyr via Urfe – ordninga på nett og få ein tilleggspris pr kilo ved slakting av dei gamle rasane. Dette var ein gledeleg nyheit og ei fin ordning der dei som ikkje ynskjer å foredle kjøtet sjølv kan få nokre kroner ekstra for kjøtet. Urfe – kjøtet vert distribuert ut til mellom ana restaurantar, og andre som ynskjer spesielt gode råvarer, til ein høgare pris enn vanleg kjøt. Gull verdt for dei gamle rasane at det er ein marknad for kjøtet slik at ein kan få både avsetning og god marknadsføring på produkta frå dei gamle norske rasane! Det nye Urfe er eit medlemssamvirke, der Nortura står for drift og sal. Etter føredraget til Ola var det tid for lunsj, mange hadde reist langt og det var ein ivrig gjeng som gleda seg til å smake på maten som vart servert på Thorbjørnrud. Me vart møtt av eit bord dekka med fargerik, flott og lokal mat. I hjørnet av lokalet var det til og med ein eigen bakaromn der dei laga fantastisk heimelaga pizza og servera den rukande fersk frå bakaromnen! Gode kokkar forvandla fantastiske råvarer til dei beste produkta. Eg er sikker på at samtlege kosa seg glugg i hel, for den lunsjpausa, den gjekk fort!

Fram til middag besto programmet av ulike føredrag om mjølkeprosjektet, samanheng mellom beitekvalitet og produktkvalitet, status for dei gamle norske rasane, litt om oksebruk, samt fleire presentasjonar frå ulike produsentar som driv på ulikt vis med dei gamle norske rasane. Alle foredraga var veldig interessante å høyre på, og eg skulle meir enn gjerne referert alle her, dersom eg hadde hatt plass. Utruleg inspirerande og lærerikt å høyre på entusiastiske bøndar som satsar friskt på dei gamle rasane, tener pengar på det, og gjer ein kjempejobb i å taka vare på og framsnakke dei utrydningstruga, flotte dyra våre!! For dei som er interessert så vil presentasjonane deires bli lagt ut på heimesida til laget og kan lesast der. Det som var spesielt interessant å taka med seg var fakta kring kjøt og mjølkekvalitet hjå dyr som har gått på fjellbeite, kontra innmarksbeite og foring med kraftfor. Innhald av omega 3 og sunne fettsyrer er høgare på dyr som har beita i utmark, i tillegg kan ein nytte biomarkørar i produkta for å kvalitetssikre at dyra faktisk har gått på utmarksbeite! Dette er eit viktig verkemiddel å ta med seg i framtida når det vert meir fokus på kvalitetsikring og tillit til produsent, dette er det stort fokus på elles i Europa. 

Alle var spente når Anna Rehnberg skulle presentere rykande ferske tal på populasjonane. Ein gledelig nyheit var at talet på alle dei særnorske landrasane var på veg opp, og for telemarksku syner den siste teljinga 380 mordyr! Dette er svært positivt, men det er framleis ein stor jobb, særleg i avlssamanheng. Rasen er i dag prega av ein del innavl, og det er ekstremt viktig å tenke seg om ved bruk av okse. Sjekke slektskap, helst nytte gardsokse og ikkje la same okse få altfor mange avkom for å spreie genane så godt som råd! Anna er behjelpeleg med å sjekke slektskap mellom besetningane og  potensielle oksar, og kjempegrei å spørje om råd! Anna argumenterte i tillegg for at ein bør tenke på å kunne plukke seminokser av ammekyr og ikkje berre mjølkekyr. Med så få dyr og såpass høg innavlsgrad er ein avhengig av å ha ei størst mogleg genetisk variasjon i populasjonen.  Når om lag 40 prosent av populasjonen i dag består av ammekyr mistar ein eit betydeleg genetisk potensiale ved å utelukke dei ved utplukk av seminoksar. 

Dagen vart avslutta med ostesmaking og synfaring i ysteriet på Thorbjørnrud Hotel, med tilhøyrande informasjon om konseptet til Olav Lie Nilsen. Mykje god ost, og eit flott ysteri med utsikt utover Randsfjorden. Etterpå gjekk turen vidare til det flotte hovudhuset på Thorbjørnrud. Der vart det servert ein fantastisk 4 rettars middag. På menyen stod sjølvsagt kjøt av telemarksokse frå Hilde og is av telemarksku frå Bjørge. Kvelden vart lang og triveleg, mange nye bekjentskap og gode røur! Ein svært triveleg gjeng! 

Dagen derpå starta med nok ein fantastisk måltid på hotellet. Friske, raske og mette var me klare for nok ein spanande dag. Fyrst fekk me ei orientering frå Fylkesmannen i Telemark kring reglane knytt til kaup og leige av mjølkekvote. I tillegg vart det orientert kring avdråttskravet og kva som gjeld for dei gamle rasane. Her er det halvarten av snittet for rasen ein skal ta utgangspunktet i. For telemarksku vil dette seie om lag 2000 liter pr ku. 

Så kom me til eit av høgdepunkta for seminaret! Smaking på produkta til dei som hadde med seg dette heimanfrå. Du verda her var mykje godt!! Spekepylse, all verdens av ostar, prim, speka kjøtt, youghurt, fetaost, karamellar… bordet var fullt av delikatesser laga på mjølk og kjøt frå dei gamle rasane! Så mange flinke produsentar, det var ein stor inspirasjon og sjå, lukte og smake på alle dei gode produkta.  Dei har all grunn til å vere stolte over det som vert produsert! 

Seminaret vart avslutta med eit besøk på Øvre Kjekshus der me fekk sjå garden og produksjonen som var der. Olav Lie Nilsen kaupte garden på den opne marknaden, då var den fråflutt og nedsliten. Sidan den tid har han bygd fjos til mjølkeku, mjølkesau og rusta opp dei gamle bygningane på garden. I tillegg er det rydda eit stort areal med beiter kring garden. Flott å sjå gamle gardar i drift, stabbur fult av spekemat og eit ope kulturlandskap. 

Takk for eit flott arrangement, eg trur alle hadde eit par flotte dagar! 

 

Turid

 


 

Ost fra Thorbjørnruds ysteri

Deltakerene hadde med smaksprøver

Fra besøk på Øvre Kjekshus

Ei lenke verdt å lese

Bondevennen.no skrev:

http://www.bondevennen.no/aktuelt/gamal-og-ettertrakta/

 


 

 

 

 

Invitasjon til seminar

 

 INVITASJON TIL 

SEMINAR FOR DE NORSKE LANDRASENE AV STORFE 

På Thorbjørnrud Hotell, Jevnaker, 3.-4.mars 2017 

TEMA: HVORDAN FÅ BEDRE ØKONOMI VED HOLD AV DE GAMLE RASENE 

Råvarekvalitet, produkter, produktutvikling, merking mm 

PROGRAM: 

Fredag 3.mars: 

11.00 Velkommen v/Hilde Riis leder i Norsk Bufe 

11.10 Matmerk v/Nina W. Hegdahl. Kan noen av de merkene som Matmerk forvalter være aktuelle for produkter fra de norske landrasene? 

11.45 Hva skjer med Urfe v/Ola Langleite 

12.00 LUNSJ 

13.00 Siste nytt fra mjølkeprosjektet. Hvilke egenskaper har egentlig mjølka fra de gamle norske rasene? v/Ragnhild Aaboe Inglingstad, NMBU 

13.40 Sammenhenger mellom beite, konserverte grovfôrtyper, kraftfôr og produktkvalitet, v/Hanne Sickel, Nibio 

14.20 Siste nytt fra Norsk genressurssenteret. Hvordan er situasjonen for rasene våre i år? Bruk av seminokser og gårdsokser. Fordeler og ulemper v/Anna Rehnberg 

15.05 Pause m/kaffe 

15.20 Guldkolla-prosjektet v/Gunhild Dangstorp. 

Antall avlskyr av Østlandsk rødkolle har økt fra 129 til 306 i perioden 2011-2015. Hovedsakelig som følge av dette prosjektet. Hva kan de andre raselagene lære av dette? 

15.50 Ingve B. Berntsen – Årets unge bonde i 2016, forteller om sin satsing på Vestlandsk Fjordfe. Han bygger nå nytt fjøs til 80 mordyr og ønsker å bytte ut hereford og satse kun på fjordfe. 

16.30 Egen omsetning av kjøtt fra flere landraser v/Arne Smøttebråten, Hemsedal 

16.50 Bruk av heimseter og langseter med telemarksku. Ysteri på hjul. v/Kjell Trandokken, Valdres 

17.10 Oppbygging og drift av ysteri. Erfaringer fra Bondens marked og andre markedskanaler v/Jarle Rueslåtten, Rueslåtten ysteri, Hallingdal. 

17.30 Orientering fra hotelleier Olav Lie Nilsen, om hans satsing på å bli best på lokalmat. Omvisning i svømmehallen som han har bygd om til ysteri! Vi får smake på ostene hans. 

19.00 Middag 

Lørdag 4.mars: 

08.00 Frokost 

09.00 Orientering om reglene for kjøp/leie av mjølkekvote og hvordan søke foredlingskvote. Hvordan skal vi forholde oss til det nye kravet om avdrått pr ku? v/Bob Gottschal, Fylkesmannen i Telemark. 

09.30 Vi ser og smaker på produkter som deltakerne har med! 

Vi ber alle som har produkter, selv om det bare er test-produksjon på kjøkkenbenken, om å ta med så kan vi gi hverandre konstruktive tilbakemeldinger og bidra til inspirasjon. Vurdering av merking og emballasje. 

10.30 Vi reiser på befaring til gården til hotelleier Olav Lie Nilsen. 

13.00 Lunsj 

14.00 Årsmøte i Norsk Bufe starter 

Påmelding innen 18.februar til Ingvild: tlf: 90852813, ioldre@yahoo.no eller 

Hilde: tlf: 97982727, hilderiis59@outlook.com 

Pris pr person i dobbeltrom kr 1000,- Tillegg for enkeltrom kr 145. 

Dagpakke fredag inklusiv lunsj og middag kr 895,-. Betaling skjer direkte til hotellet! 

VELKOMMEN 

Hilsen 

Arbeidsutvalget i Norsk Bufe 

i samarbeid med Landslaget for Telemarkfe