Kvalitetstilskudd på slakt

”Kvalitestilskudd” på slakt

Vi har i Norge, slik som i andre EU/ EØS land, EUROP systemet for klassifisering av slakt. Systemet favoriserer store, kjøttfulle slakt, som gjev atskillig betre pris enn mindre og slankare slakt. Store, kjøttfulle slakt gjev atskillig fleire kilo kjøtt pr arbeidstime enn dei små slakta. Dei høge lønnskostnadane i Norge, samtidig som slakting og skjæring av storfe framleis er manuell jobb, gjer timekostanden ekstra høg, og dermed blir det veldig store prisforskjellar mellom dei «beste» og «dårlegaste» slakteklassane. Eit stort og kjøttfullt E-slakt gjev mykje høgare slakta og skjært kjøttvolum pr arbeidstime. Gamle kurasar og andre småvokste rasar og slaktedyr frå ekstensive driftsformer havnar gjerne i dei dårlegast betalte P klassane, nokre oppnår O klasse og berre sjeldan R klasse. Me har lenge skjønt at EUROP er komme for å bli, og at dersom me vil ha betre betalt for kvalitet, så må det premieres på annan måte, gjennom ulike formar for kvalitetstillegg, for eksempel Urfe-tillegget på gamle mjølkeferasar.

Kjære bønder som driv ekstensivt, bruker grovfor og beite for å produsere storfekjøtt, merk dykk dette : Det såkalla «kvalitetstilskuddet» har ingenting med kvalitet å gjera. Kvalitet måler me på heilt andre kriterier som EUROP ikkje fanger opp ; marmorering, saftighet, smak, mørhet, tekstur. Kokkane på dei beste restaurantane i Norge har for lengst skjønt dette, men norske bønder har definitivt ikkje skjønt det. Å kalle dette for «kvalitettilskudd» er veldig provoserande og ei hån mot oss som produserer ekstensivt, blant anna produksjon med dei gamle mjølkeferasane, andre småvokste rasar og generelt kjøt- og kombinert mjølk/ kjøttproduksjon basert på beite og grovfor. Eg har reist rundt på mange seminar i regi Urfe, og dette er ein «a-ha opplevelse» for dei fleiste. Me som driv med gamle kurasar produserer kjøtt med ein spisekvalitet som langt overgår dei fleste E og U-slakt, det kan norske topp-kokkar gå god for. Kastratkjøt frå NRF som er grasfora, har også ein langt høgare spisekvalitet enn gjennomsnittet av norsk storfekjøt, og det finst mange fleire døme på norsk kvalitetskjøt. Det er nok ikkje mange av desse slakta som oppnår god klasse i EUROP systemet.

Kjøttfeavlslaga anført av TYR klarte å få med staten på å betale tilskott til dei mest kjøttfulle slakteklassane. Dette vart ytterlegare forsterka/ forverra ved siste landbruksoppgjer. Her er eit utdrag om endringane :

«Endringene i kvalitetstilskuddet, som ble gjort i jordbruksavtalen 2016/17, gjelder fra første januar 2017. Da vil kvalitetsstilskuddet være 3 kr pr kg for slakteklasse O, og 7 kr pr kg for O+ og høyere. Slakteklasse O- og lavere gir ikke kvalitetsstilskudd»

Dagens beitebruk i utmarka har ein verdi på over 1 milliard kroner, og det er fullt mogleg å doble beitebruken (BoletteBele v/ Nibio Kvithamar under Urfeseminar på Snåsa 09.11.2017). Rovdyr har pressa sauen ut av mange områder i Norge, og både utmarksbeitinga og kulturbeitinga har gått ned. Det er eit stort potensial i storfekjøtt frå beite. Men det er for lite lønnsemd i slike produksjonar.

Berre mellom 1,5 og 2 % av arbeidsstyrken i Norge er bønder (under 2 % i 2013 iflg SSB). Næringa vår er i stor grad politisk bestemt, da tilskudda i fleire tilfelle er høgare enn marknadsinntektene.Da har det sjølvsagt stor betydning kva dei øvrige 98 % meiner om

landbruket. Fleirtalet av desse støtter eit landbruk der me produserer på grovfor og beite. Dei vil sjå glade kyr som er ute, og velpleide kulturlandskap. Eg trur ikkje det er så mange som er positiv til å bruke skattepengar på eit landbruk kor oksar står på inneforing og et 6-7 kg pr dag med kraftfor. «Kvalitetstilskuddet» er eit desperat og misforstått tiltak for å auke produksjon av norsk storfekjøtt/ minke underdekninga og minke importen. Når ein veit at livsviktig regnskog blir hogd og gjort om til soya- og palmeoljeplantasjar for å skaffe kraftfor til ein usunn del av landbruket i Norge, og dette skjer med skattepengar frå nordmenn, då er nok ikkje velviljen ovanfor norsk landbruk like stor. Biffen smaker kanskje heller ikkje like bra med dårleg samvit. Klarer me ikkje å produsere kjøtt på ein berekraftig måte så kan me like gjerne slutte å eta kjøt. Men hvis me kan produsere berekraftig på norske ressursar, så kan me eta kjøtt med godt samvit.

Her er ei sterk oppmodning til Bondelaget og Småbrukarlaget : få vekk dette urettferdige «kvalitetstilskuddet». Tilskuddet bør trekkes inn heilt, og omfordeles som ekstra beitetilskudd til både kulturbeiter og utmarksbeiter. Beitetilskudd er rettferdig for alle rasane, det kan me ikkje seie om dagens tilskuddsordning.

 

Ola Hammer Langleite

Dagleg laiar Urfe sa

 

 

 

 


 

Åpen høring i Stortinget 19 januar 2017

  

ÅPEN HØRING I STORTINGETS NÆRINGSKOMITE

TORSDAG 19.JANUAR 2017

ANG. MELD. ST. 11 (2016-2017) 

Endring og utvikling – En fremtidsrettet jordbruksproduksjon

 

Ja, da har jeg vært på åpen høring i Stortingets næringskomité.!

Det var en ny opplevelse!

46 organisasjoner, lag, forbund, foreninger og fylkeskommuner var samlet i tiden mellom kl 11.00 og 17.35 i dag. Vi var inne i puljer og fikk 5 minutter hver til å fremføre vårt budskap til Næringskomiteen. Etter at alle i pulja hadde fremført sitt, var det 15 min der politikerne kunne stille oss spørsmål. Alt ble streamet (filmet) så de som ikke var inne i salen kunne se det på storskjerm ute i gangen.

Vi, det vil si Ingvild Oldre Heggom og jeg, hadde laget et notat som vi sendte inn i går (se under). Det var dette jeg fremførte, men jeg ser i ettertid at det var flere ting vi kunne tatt opp. Mange kommenterte for eksempel at regjeringa vil fjerne avløserordningen. Det er jo noe som også gjelder oss. Men stort sett tror jeg det var ok. Vi var i alle fall der og fikk vist oss fram.

Alt i alt en ny erfaring og ta med seg til seinere.

 

Med hilsen
Hilde Riis
leder Norsk Bufe

 


 

 

 

NOTAT TIL

ÅPEN HØRING I STORTINGETS NÆRINGSKOMITE TORSDAG 19.JANUAR 2017

ANG. Meld. St. 11 (2016-2017).  PUNKT 5.3.8 

INNLEDNING: 

Vi har 6 norske norske landraser som er definert som genetisk bevaringsverdige. Det er Telemarkfe, Sidet trønderfe og nordlandsfe (STN), Vestlandsk fjordfe, Østlandsk rødkolle, Vestlandsk raukolle og Dølafe.

Alle disse rasene er utrydningstruet, to av dem er kritisk utrydningstruet (under 300 mordyr).

Norge har skrevet under på internasjonale forpliktelser når det gjelder å ta vare på genetisk mangfold. Det er derfor et nasjonalt ansvar å ta vare på de 6 gjenlevende norske storferasene.

Vi veit ikke hvilke gener vi har behov for i framtida. Det er derfor viktig å ta vare på et bredt spekter av husdyrraser.

 

EGENSKAPER/FORDELER:

 

  • De bevaringsverdige norske storferasene har meget gode beiteegenskaper. De utnytter deler av beite både på innmark og i utmark som tyngre raser ikke vil ha. Disse dyra skapte kulturlandskapet både i bygdene og på fjellet. De kan produsere mjølk og kjøtt på en fórrasjon med stor andel beite og lite kraftfor. De er ikke avhengig av importert kraftforprotein, men kan klare seg på norske fórressurser.

 

  • De produserer mindre mengde kjøtt og mjølk enn de tyngre rasene, men det de produserer er av høyere kvalitet: mer naturlig mørhet i kjøttet og gunstigere fettsyresammensetning i kjøtt og mjølk. De har også større osteutbytte ved ysting.

 

  • De har sunnhetsmessig høyere kvalitet på de råvarene de produserer. Vanlig mat inneholder altfor mye omega-6 fettsyrer i forhold til omega-3. Dette er ugunstig. Som oftest er forholdet 10-20 deler omega-6 til 1 del omega-3. Resultat fra prøver av vestlandsk fjordfe som ble analysert av professor i ernæring Jana Pickova, ved Sveriges Landbruksuniversitet:

Kjøtt: 1,2 deler omega-6, 1 del omega-3

Mjølk: 0,9 deler omega-6, 1 del omega-3

Fett: 1,4 deler omega-6, 1 del omega-3

 

  • Mindre bruk av kraftfor og lavere produksjon gir lavere klimagassutslipp og mindre klima-avtrykk.

 

  • Norske setre i aktiv drift er nå for første gang under 1000 i antall. De norske landrasene av storfe egner seg godt til setring og bør derfor premieres spesielt når de brukes til dette. Setring tar i bruk verdifulle ressurser som ellers ofte blir liggende brakk og gro igjen (tap av beiteressurser og kulturlandskap).

 

  • Den gode kvaliteten på mjølk og kjøtt gjør disse rasene godt egnet til produksjon av lokalmatprodukter.

 

MEN for at vi skal klare å bevare og øke antallet av de bevaringsverdige storferasene må økonomien bedres. Ellers dør kuene ut med eierne sine! Vi sliter med ny-rekruttering.

Bevaringsarbeidet kan ikke bare baseres på idealisme!

Det ser ikke lyst ut for våre raser i dagens landbruk, dersom det ikke blir gjort noen grep for å forstå verdien av våre stedegne raser og deres kvaliteter og muligheter. Dette grepet må gjøre nå, før det blir for sent!

 

Selv om det er økende interesse for ammekuproduksjon på landsbasis, og Nortura og andre legger til rette for økende kjøttproduksjon, så er ikke de norske bevaringsverdige rasene de rasene som blir anbefalt fra rådgivningstjenesten, selv om det er snakk om ekstensiv drift. Det er «nye» og utenlandske raser som Highland Cattle, Dexter og Galloway som blir anbefalt som aktuelle raser. Dette til tross for at det ofte gir like bra eller bedre dekningsbidrag med en av våre norske raser i stedet. Vi arbeider aktivt for at våre raser skal bli et naturlig alternativ for bøndene i framtida. Men foreløpig er det mye feiltolkning og uvitenhet rundt våre raser i rådgivningstjenesten både på kjøtt og melk. 

Vi ønsker å arbeide for helnorske produkter som står for kvalitet, og vi ønsker at nordmenn skal kunne bli stolte formidlere av en ekte kulturarv.

 

 

Med hilsen

Arbeidsutvalget i Norsk Bufe

 

Hilde Riis, leder

 

Anne Sagvolden,   Bjørn Hermansen,   Ingvild Oldre Heggom

 

 


 

 

 

Farmen og Kjendis-farmen og dyrehold

 

MØTE MED FILMSELSKAPET STRIX AS, 23.01.2017

ANG. FARMEN OG KJENDIS-FARMEN

 

Norsk Bufe sendte i september en bekymringsmelding til filmselskapet Strix Televisjon as, som har med innspilling av Farmen å gjøre.

Det hadde vært flere uheldige episoder med dyreholdet som vi mente vi måtte reagere på. Dette gjaldt spesielt den nye Kjendis-Farmen.

Vi fikk ganske raskt svar og de inviterte oss til et møte. Dette møtet fant sted i dag 23.januar 2017 i deres lokaler i Frøyas gate 15 i Oslo.

Aslak Snarteland og Hilde Riis deltok på møtet.

Det deltok 5 personer fra Strix på møtet. De fem var produsenter og regissører av den vanlige Farmen og av Kjendis-Farmen. 

Det ble et bra møte der vi tok opp en del punkter (se under). De lyttet og stilte spørsmål og er nok opptatt av at dyrevelferd skal være best mulig under innspillingene. De foreslo selv en tettere kontakt mellom dem og oss/dyreeiere.

 

Vi la fram lista med de punktene vi ønsket å ta opp. I tillegg hadde vi innarbeidet noe av dette i et forlag til kontrakt som gjelder mjølkeku.

Alt i alt var det et godt møte og jeg tror det var nyttig for begge parter at vi møttes over bordet. Så får vi satse på at dette følges opp med en tettere kontakt. Det er begge siders ansvar å følge opp dette.

Hvis de tingene vi nå tok opp blir etterfulgt tror jeg vi kan være tryggere på at dyrevelferden er god.

Farmen er et fint utstillingsvindu for de norske landrasene og også god reklame for landbruket.

 

Ref: Hilde

 *********************

  

STIKKORD ANGÅENDE DYREHOLD PÅ FARMEN

 

  • Innhegning (gjerde) og fjøs må stå klare når dyra kommer.

 

  • Mjølkemaskin må være tilgjengelig slik at dyreansvarlig kan mjølke kuene tomme etter avsluttet filming. (Vi anbefalte DeLaval mobilmelker).

Dagens kuer er ikke vant til håndmjølking og holder derfor ofte på mjølka. De kan også være tungmjølka slik at det er svært vanskelig for amatører å tømme jurene for hånd. Hvis kuene ikke blir mjølket tomme får de lett jurbetennelse!!

 

  • Ved kalving skal veterinær være tilstede. Det er viktig at veterinær eller dyreansvarlig hjelper til å få nok mjølk i kalven raskt nok! Den skal ha 1,5-2 liter råmjølk innen det har gått 2 timer. Hvis den ikke får råmjølk raskt vil immunforsvaret dens være svekket fra starten av og den blir mer utsatt for sykdom.

 

  • Veterinæren (e) må ha storfepraksis (praksis med produksjonsdyr) fra tidligere.

 

  • Dyreansvarlig må ha tilstrekkelig erfaring med mjølkekyr fra tidligere.

 

  • Dyrene må ha daglig oppfølging fra dyreansvarlig.

 

  • Dyreansvarlig bør daglig ta prøve av mjølka for å kunne oppdage jurbetennelse på et tidlig tidspunkt (må ha tilgjengelig celletalltest og testplate).

 

  • Kuene må mjølkes inne eller på annen tørr oppstallingsplass. Ikke utendørs på bakken. Der blir det lett sølete og dyrene utsettes for unødvendig mye bakterier. Det kan igjen føre til jurbetennelse.

 

  • Bør unngå å ha koppelam på Farmen. Disse blir lett stresset og blir syke. Bedre å satse på søye med lam.

 

  • Deltakerne må instrueres i sikkerhet ved bruk av hest. En hest kan være farlig hvis den ikke håndteres riktig.

Blant annet må den seles riktig ellers fører det til plage for hesten!

 

  • Alle utleiere av dyr må få beskjed om hvordan det har gått med dyrene deres etter avsluttet innspilling. Fortsatt er det noen som ikke veit hvor det ble av hønene, lamma eller kattungen. Ble de slaktet, døde de eller har noen andre tatt hånd om dem? Dårlig ettermæle hvis ingen veit hvor dyra ble av!