Hentet fra Nationen:

Rødkoller, bildet er tatt av Guldkolla

De seks bevaringsverdige norske kurasene; telemarkfe, sidet trønderfe og nordlandsfe (STN), vestlandsk fjordfe, østlandsk rødkolle, vestlandsk raudkolle og dølafe – er alle i vekst.

– Det er svært positivt med den generelle framgangen til de alle seks truede storferasene i Norge, sier Nina Sæther, leder for Norsk genressurssenter ved Norsk institutt for bioøkonomi (Nibio).

 

Husdyrraser

Husdyrrasen er regnet som nasjonal når den er;

importert til, eller etablert, i Norge før 1950

ikke har hatt vesentlig innkryssing

har eller har hatt næringsmessig og kulturhistorisk betydning.

En husdyrrase er bevaringsverdig når den har en truet eller kritisk truet populasjon. For storfe i Norge er status truet definert som færre enn 3000 hunndyr til avl i populasjonen. Når avlshodyr er færre enn 300, gir dette status som kritisk truet.

Kilde: Norsk Genressurssenter

 

Ifølge en fersk rapport fra Norsk genressurssenter har alle de bevaringsverdige storferasene våre en økning i populasjonen fra 2015 til 2016. For rasene østlandsk rødkolle og telemarksfe betyr veksten i antall avlskyr de siste årene at disse kurasene ikke lenger er kritiske truet.

Østlandsk rødkolle

 – Den største veksten i avlskyr står østlandsk rødkolle for. Fra 2011 til 2016 økte tallet på dyr fra 129 til 356, det gir en vekst på hele 176 prosent. Både denne rasen og telemarksfe var for få år siden kritisk truet, det vil si at de hadde mindre enn 300 avlskyr i populasjonen, sier Sæther.

Minst vekst siste året har de to største bevaringsverdige kurasene våre.

– Den største av de bevaringsverdige storferasene, sidet trønderfe og nordlandsfe (STN), øker med 99 avlskyr siden i fjor og har nå en populasjon på 1655 avlskyr, sier Sæhter.

Den nest største rasen, vestlandsk fjordfe, øker med 25 avlskyr til 717 avlskyr. Dette betyr at STN og vestlandsk fjordfe har henholdsvis beskjedne 6 prosent og 4 prosent økning i populasjonene det siste året.

– Ikke lenger kritisk truet

 – Det hadde vært gunstig med en større prosentvis økning da en rask populasjonsøking er positivt for å minimere innavlsøkningen på sikt og for å nå målet på minst 3000 avlskyr som vil bety at rasene ikke lenger er truet, sier Sæther.

De to mellomste rasene, telemarkfe og østlandsk rødkolle har henholdsvis 380 og 356 avlskyr.

– For bare tre år siden var begge disse rasene med sine færre enn 300 avlskyr kategorisert som kritisk trusa. Med stabile økninger i antall avlskyr de siste årene er telemarkskua og østlandsrødkolla med god margin nå kommet over i kategorien «truet» som starter ved 300 avlskyr og varer til det er 3000 avlskyr i populasjonen, sier Sæther.

Vestlandsk raukolle

«Det er svært positivt med den generelle framgangen til de alle seks truede storferasene i Norge.»

Nina Sæther, leder Norsk genressurssenter

Dølafeet er i 2016 den nest minste rasen av de bevaringsverdige storferasene når det gjelder antall avlskyr.

– Siden 2011 har rasen økt jevnt og trutt, uten store svingninger og uten ett eneste år med nedgang i populasjonen. Økningen de tre siste årene har ligget rundt 20 prosent per år som fra 2015 til 2016 utgjorde en økning på 35 kyr til 223 avlskyr. Hvis denne trenden fortsetter vil første delmål om å gå fra status «kritisk truet» til «truet» snart være innen rekkevidde, sier Sæther.

Vestlandsk raudkolle er den eneste rasen med færre enn 200 avlskyr.

– I 2016 ble det ropt et varsku for vestlandsk raudkolle fordi den, som eneste bevaringsverdige storferase, minket i antall og var rasen med færrest avlskyr. I 2016 er den fortsatt den minste rasen med sine 153 avlskyr – men rasen har hatt en fin økning på 14 avlskyr i forhold til året før, sier seniorrådgiver Anna Rehnberg i Norsk genressurssenter.

Flere satser på ammekyr

 – Situasjonen er likevel svært alvorlig for det som en gang var Sør-Vestlandets stolthet da den nå er den eneste bevaringsverdige storferasen med færre en 200 avlskyr.

Ifølge rapporten skjer økningen i ammekubestninger, mens antall kyr i melkekubestning er stabilt. De to største rasene, sidet trønderfe og nordlandsfe (STN) og vestlandsk fjordfe, har størst andel mjølkekyr.

Oppland har flest kyr av disse rasene, tett fulgt av trøndelagsfylkene og Hedmark.

– De bevaringsverdige storferasene står i små og mellomstore besetninger og andelen økologiske besetninger og besetninger som bruker utmarksbeite er høyere enn for andre besetninger, sier Rehnberg.

 

 


 

 

 

Referat fra viktige møter 2017

 

 Norsk Bufe En paraplyorganisasjon for avls- og raselag for de gamle norske storferasene Dølafe - Jarlsbergfe – Telemarksfe – Vestlandsk Fjordfe – Vestlandsk Raudkolle – Østlandsk Rødkolle 

 

 Leder: Hilde Riis, Bakken Gård, 3536 Noresund. Mobil 97982727. hilderiis59@outlook.no Sekretær: Ingvild Oldre Heggom, Liagardsvegen 31, 2931 Ryfoss. Mobil 90852813. ioldre@yahoo.no www.norskbufe.no 

 

 REFERAT FRA MØTER MED 

LANDBRUKS- OG MATDEPARTEMENTET 

NORGES BONDELAG OG 

NORSK BONDE- OG SMÅBRUKARLAG 

2017 

Norsk Bufe har hatt sin årlige runde til Departementet og faglaga i forkant av jordbruksforhandlingene. 

LANDBRUKS- OG MATDEPARTEMENTET, onsdag 8.mars kl 14-15, Teatergata 9, Oslo 

Mari Bjørnsrud-Gabrielsen og Hilde Riis møtte fra arbeidsutvalget i Norsk Bufe. De ble møtt av Geir Dalholt leder for seksjon for miljø og arealpolitikk i Avdeling for skog og ressurspolitikk. Svanhild-Isabelle Batta Torheim fra samme avdeling, Henriette Evensen fra Landbrukspolitisk avdeling og Sjur Erik Kvåle, seniorrådgiver i Avdeling for matpolitikk. 

Det var sendt inn et notat på forhånd som beskriver situasjonen for de norske Landrasene av storfe og dette var utgangspunkt for samtalen. Vi la vekt på at selv om alle rasene nå har hatt en svak økning i antall dyr siste år er det ingen sovepute. Vi må øke antall dyr mye mer. 

Vi tok opp dette at mange fylker har tapt betydelige med tilskudd etter at ordningen med tilskudd til bevaringsverdige raser ble fjernet fra RMP-ordningen. Norsk Bufe har selv vært for at alt tilskudd skal utbetales sentralt for at det skal bli mer rettferdig og likt over hele landet, men det var da en forutsetning at det sentrale tilskuddet måtte økes slik at ingen skulle tape på det. 

Hovedbudskapet i år er at vi ønsker at tilskuddet pr dyr økes til minst kr 5000. 

Vi tok også opp at til tross for at det er landet Norge som har skrevet under på internasjonale avtaler om å bevare genetisk mangfold så er det oss bønder som gjør dette i praksis med meget stor andel av dugnadsarbeid. Vi møtte forståelse for våre krav og synspunkter og de var selv inne på at Norsk genressurssenter bør styrkes. 

I notatet hadde vi ført følgende viktige områder vi ønsket å ta opp foran årets jordbruksforhandlinger: 

ØKONOMI: 

-Det sentrale tilskottet til bevaringsverdige raser må økes til minst kr 5000,-. Det bør også innføres et tilskott til kalv og ungdyr. Mange har tapt på at tilskuddet er fjernet fra RMP-ordningen. 

-AVLS-OG RASELAGENE SOM JOBBER FOR Å BEVARE DISSE RASENE MÅ FÅ MERE DRIFTSMIDLER. De siste årene har hvert lag fått kr 25000 i tilskudd. Det er ofte ikke engang nok til å arrangere årsmøte. Medlemskontingenten utgjør et lite beløp for lagene. Norsk Bufe som er overordnet alle lagene og skal jobbe over hele landet, får et årlig tilskudd på kr 30 000. Norsk Bufe En paraplyorganisasjon for avls- og raselag for de gamle norske storferasene Dølafe - Jarlsbergfe – Telemarksfe – Vestlandsk Fjordfe – Vestlandsk Raudkolle – Østlandsk Rødkolle  

Dette fører til at det aller meste av bevaringsarbeidet er dugnadsbasert. Det er uheldig at vi må bruke mye tid og energi på å søke prosjektmidler for å kunne gjøre noe ekstra. 

-Gi gratis mjølkekvote til de som vil starte mjølkeproduksjon med rene besetninger av en landrase. Dette vil være et viktig lokkemiddel for å få yngre folk til å starte med en av de norske landrasene. 

-Det må legges større vekt på å prioritere norske landraser når det gjelder utbyggingssaker (BU-midler og Innovasjon Norge), og spesielt prioritere tilskott og lån til de som vil starte opp med en landrase. 

FORSKNING: 

-Det må forskes mer på kjøtt og mjølkekvalitet. Vi ønsker blant annet at det blir forsket på om det er genetisk betinget at disse dyrene har gunstigere fettsyresammensetning i kjøtt og mjølk. Vi må kunne dokumentere gode egenskaper som kan gi en merpris i markedet. Det vil kunne styrke disse rasene i konkurranse med de moderne rasene. 

-Det bør forskes mer på beiteegenskaper og verdien som kulturlandskapspleiere. 

REGELVERK: 

-Det må også i framtida være tillatt med båsfjøs til norske landraser av storfe! Det må derfor gis dispensasjon fra løsdriftskravet. Mange av de gjenværende dyra står i små besetninger i eldre båsfjøs. Blir disse pålagt ombygging vil det nok føre til at mange velger å avslutte dyreholdet og dermed blir antall dyr og besetninger redusert. 

NORGES BONDELAG. Onsdag 8 mars, kl 16.00-16.45. Hollendergata 5, Oslo. 

Bjørn Hermansen og Hilde Riis stilte til møte i Bondelaget samme dag. 

De som møtte oss der var seniorrådgiver Anders Huus, næringspolitisk sjef Arild Bustnes og nestleder Bjørn Gimming. 

Vi la fram det samme notatet som i Departementet. De uttrykte bekymring for hva som skjer med den nye jordbruksmeldinga og var spente foran årets forhandlinger. 

NORSK BONDE- OG SMÅBRUKARLAG, TIRSDAG 14.MARS KL 15.00. Akersgata 41, Oslo. 

Mari Bjørnsrud-Gabrielsen og Hilde Riis møtte Ann Merete Furuberg (leder) og Torbjørn Norland (styremedlem). Vi la også der fram samme notat som på de to andre møtene. 

Vi møter alltid stor forståelse for vår sak i Småbrukarlaget. Torbjørn Norland har selv kjøpt seg noen fjordfe så han veit hva det handler om. Norland tok opp om de som har mjølkekuer skal premieres i forhold til de som har ammekuer. Norsk Bufe var klare på at tilskott pr dyr må være likt. Dersom mjølking skal premieres må det komme som et ekstra tilskudd. Norland foreslo at det f.eks. kan gis et ekstra tilskudd til de som videreforedler mjølka? 

Vi la også hos dem vekt på at Norsk Bufe og alle raselaga må få mere midler å drive bevaringsarbeidet for. Vi kan ikke fortsett å gjøre dette på dugnad! 

REF:HR 

Situasjonen for våre norske landraser 2015 beskrevet av Norsk Bufe

VÅRE NORSKE LANDRASER AV STORFE ER KRITISK UTRYDDNINGSTRUET!!

Det haster med å redde dem! De kan ikke «forenkles bort», da er de tapt for alltid!

 Vi har 6 norske landraser som er definert som genetisk bevaringsverdige. Det er Telemakfe, Sidet Trønder og Nordlandsfe (STN), Vestlandsk Fjordfe, Østlandsk Rødkolle, Vestlandsk Raudkolle og Dølafe. I tillegg kommer Jarlsbergfe, men de er ikke godkjent som egen rase av Norsk genressurssenter. 

I en tabell ser vi hva som var registrert

Rase

2012

2012

2013

2013

2014

2014

 

Avlskyr

Besetninger

Avlskyr

Besetninger

Avlskyr

Besetninger

Dølafe

121

45

130

47

133

49

Øslandsk Rødkolle

129

24

166

24

199

31

Vestlandsk Raudkolle

130

47

119

49

128

46

Telemarkfe

333

98

301

83

276

81

Vestlandsk Fjordfe

426

96

456

105

555

111

Sidet Trønder og Nordlandsfe

1016

263

1135

276

1191

277

 

Jarlsbergfeet oppgis av Avlslaget for Jarlsbergfe å telle ca. 200 kyr.

Telemarkfe har hatt den støste tilbakegangen de siste tre åra. Anntall dyr har gått ned med mer enn 17% og antall besetninger redusert med 17.

 FNs mat- og landbruksorgan, FAO definerer truethet hos husdyrarter med lav reproduksjon (som eks. storfe) som følger:

              Kritisk utryddningstruet, om antallet avlshunndyr er 300 eller færre

             Utryddningstruet, om antallet avlshunndyr er 300 - 3000

             Sårbar, om antallet avlshunndyr er 3000 - 6000

 Det betyr at situasjonen er kritisk for Dølafe, Østlandsk Rødkolle, Vestlandsk Raudkolle, Telemarkfe og Jarlsberfe

 Vestlandsk Fjordfe og STN er truet

 Det er stort behov for å ta et kraftak for å redde disse rasene - OG DET HASTER!

 

********************

 

HVORFOR BEVARE ?

Genetisk mangfold viktig - fremtidsrettet.

Norge har internasjonale forpliktelser når det gjelder genetisk mangfold. Det er derfor nasjonalt ansvar å ta vare på disse rasene. Det må ikke overlates til en håndfull idealistiske bønder - som stadig blir færre!

God beiteegenskaper - ivaretar kulturlandskap - levende kulturhistorie.

Disse dyra skapte kulturlandskapet både i bygdene og på fjellet. De har gode beiteegenskaper i utmark. Fra menneskene ble bufaste i Norge har disse dyra skaffa livsgrunnlag for folk. Store summer blir brukt til å ta vare på hus, redskap og andre minner fra eldre tid på museum. De som tar vare på den levende kulturhistorien fra de tidligste tider må også vedrsettes!

Rasene har en plass når det gjelder turisme, lokalmat og seterdrift.

Turister etterspør autentiske opplevelser. Seterdrift med dyr av raser som har vært på den samme setra o hundrevis av år gir ei mer interessant historie. Mye tyder på at mjølk fra disse rasene har bedre ysteegenskaper. De kan produsere mjølk med mindre andel kraftfor. På verdens største matmesse i Berlin var kjøtt fra Vestlandsk Fjordfe mer interessant enn kjøtt fra rein og elg da de fortalte at dyra kom fra verdensarvområdene på Sunnmøre og i Sogn. Lokalmat fra gamle raser får en tilleggsverdi.    I Norge blir kjøtt fra de historiske rasene omsatt av ett firma som heter Urfe AS. De klarer ikke skaffe nok. Kjente kokker blant annet i Oslo ønsker dette kjøttet som er spesielt godt fettmarmorert og finfibret. Det har god spisekvalitet.

Sunnhetsmessig bedre sammensetning i kjøtt og mjølk

Vanlig mat inneholder altfor mye omega-6 fettsyrer i forhold til omega-3. Dette er skadelig. Som oftes er forholdet 10-20 deler omega-6 til 1 del omega-3. Mye tyder på at de historiske landrasene har en mer gunstig fettsyresammensetning.

Noen resultater fra prøver av Fjordfe:

Kjøtt: 1,2 deler omega-6, 1 del omega-3    

Mjølk: 0,9 deler omega 6, 1 del omega-3

Fett: 1,4 deler omega-3, 1 del omega-3

Prøvene ble sendt til professor i ernæring, Jana Pickova, ved Sveriges landbruksuniversitet. Han hadde aldri sett så bra resultat fra mjølk eller kjøtt. Prøver har også vist at kjøtt fra disse rasene har mer naturlig mørhet. Blant annet fordi de vokser seinere. Man antar at mjølk- og kjøttkvalitet er ganske lik for de gamle rasene. Det må forskes mer på disse kvalitetene.  

UTFORDRINGER 

- For få dyr - utrydningstruet

- Vanskelig å selektere på produksjonsegenskaper når det er så få dyr

- Utfordring med økende innavl

- Liten tilgang på avlsokser både til semin og som gårdsokse

- For liten tilgang på livdyr til folk som ønsker å starte opp med disse rasene

- For liten tilgang på slakt til Urfe som har økende etterspørsel. Restauranter har oppdaget den   gode kvaliteten.

- Ingen verdsetting av den gode kjøtt- og mjølkekvaliteten gjennom ordinære kanaler

- Kjøtt betales bare etter kilo og kjøttfylde, ikke etter spisekvalitet

- For lite kunnskaper om kjøtt- og mjølkekvalitet.

- Gir derfor svak økonomi i konkurranse med andre raser når det gjelder ordinær kjøtt- og mjølkeproduksjon

- Kan produsere på minimalt med importerte råvarer.

- Gode beiteegenskaper, kan utnytte lengre beitesesong.

- For få personer til å jobbe med bevaringsarbeid og utvikling av rasene. Alle raselagene er dugnadsbasert og sliter med svak økonomi.

- Norsk Genressurssenter er en meget viktig samarbeidspartner når det gjelder avlsarbeidet. De beregner innavlskoeffisienter og vurderer om en okse er egnet til semin eller gårdsokse. De kan også beregne hvor godt en okse passer inn i en gitt besetning. Norsk Genressurssenter ajourfører kuregisteret som er den eneste samlede oversikten over våre bevaringsverdige raser, men de har i dag for lite ressurser til å følge opp dette bevaringsarbeidet, både økonomisk og personellmessig.

- Lite eller ingen undervisning om landrasene på naturbruksskoler hindrer rekruttering!

 

PROBLEMSTILLINGER/UTFORDRINGER 

ØKONOMI

- Det sentrale tilskottet til bevaringsverdige raser må økes til minimum 5000kr. pr. avlsdyr. Det bør også innføres et tilskott til kalv og ungdyr (3000kr.)

- RMP-midlene i fylkene: Det må bli større likhet når det gjelder tilskott fra RMP-midlene. Nå varierer det fra 0kr. til 2000kr. pr. dyr for den samme rasen avhengig av hvor du bor. Rammen for RMP-midler må økes.

- Mjølk og kjøtt må verdsettes for flere verdier enn bare mengde. F.eks. spisekvalitet (naturlig mørhet), fettsyresammensening, ysteegenskaper osv.

- Må prioritere tilskott og lån til de som vil bygge og starte opp med landraser.

- Gi gratis mjølkekvote til de som vil starte mjølkeproduksjon med rene besetninger av en landrase. Dette vil være et viktig lokkemiddel for å få yngre folk til å starte med en av de historiske landrasene.

FORSKNING

- Det må forskes mer på kjøtt og mjølkekvalitet. Vi ønsker midler til slike prosjekter for å kunne bevise at det vi tror er sant. Vi må kunne dokumentere gode egenskaper som kan gi en merpris i markedet. Det vil kunne styrke disse rasene i komkurranse med de moderne rasene. Det bør forskes mer på beiteegenskaper og verdien som kulturlandskapspleiere.

REGELVERK

- Det bør bli tillatt å selge upasteurisert melk rett fra gården.

- Regelverket for lokal foredling av kjøtt og mjølk må forenkles.

- Ulike registre må samkjøres så vi slipper og melde inn hvert enkelt dyr flere ganger. F.eks. er det nå ingen samkjøring mellom Animalia og Kuregisteret.

- Det må også i framtida være tillatt med båsfjøs til landraser med horn!

- Det må legges større vekt på å prioritere norske landraser i regelverket for RMP-midlene og når det gjelder utbyggingssaker (BU-midler og Innovasjon Norge).