Årsmøtereferat

Årsmøte i Norsk Bufe. 08.03.2019.

Vertshuset Sinclair, Kvam i Gudbrandsdalen.



Frammøtte: Anne Saglien (DF), Morten Bjerkvik (DF), Erik Skretteberg (ØR), Freddy Edvartsen (ØR), Knut Thunheim (VR), Kjell Gunnar Håkull (VFF), Lina Aasan (TF), Tor Isak Oxum (TF),
Ola Hammer Langleite (Urfe), Mari Bjørnsrud-Gabrielsen (ØR) og Ole Martin Bolstad (VFF)

Etter oppmøte og lunsj ved Vertshuset Sinclair kl 12.00, ønsket Anne oss velkommen til Kvam og årsmøtet. Hun orienterte om Kvam både i nåtid og fortid, og om egen besetning og gardsdrifta. Til sist leste ho opp et flott dikt ho hadde skrevet under mjølkinga ein dag tidligere i uka. Vi gjengir diktet sist i referatet.
 
Etterpå var det duket for gardsbesøk og omvisning heime på garden hos Anne Ragnhild. Det var ei hyggelig stund og ein flott opplevelse å sjå dølakubesetninga hennes og å få høre om dyra og drifta. Det ble ett trivelig besøk med mye prat og mange gode diskusjoner. Også “Kuboden” hennes ble besøkt. Etter gardsbesøk på Rustom bars det tilbake til Vertshuset og årsmøte.

ÅRSMØTE. Kl. 15.00.

Åpning ved Mari. Helsing fra Hilde Riis til årsmøtet. Overrekkelse av blomster og takk til Anne for all organisering og innsats rundt årsmøtet og flott gardsbesøk hos henne. Hjertelig takk, Anne!

 

Sak 1. Godkjenning av innkalling og saksliste. Ny saksliste med endringer utdelt på møtet. Enstemmig godkjent.

Sak 2. Valg av to til å underskrive protokollen; Erik Skretteberg og Mari Bjørnsrud-Gabrielsen.

Sak 3. Årsmelding. Gjennomgang ved Mari.
Kommentarer i forbindelse med gjennomgang av årsmeldinga:

  • Jarlsbergfelaget sin status.
    Laget var påmeldt med en representant til årsmøtet. Denne meldte avbud i siste liten. Vi har lenge jobbet fra mange hold med å få laget opp å gå igjen og aktivt med oss i NB, uten å lykkes. Morten Bjerkvik har muligens kjennskap til personer i det økologiske miljøet som driver med Jarlsbergfe. Han tar på seg å undersøke dette for å se om vi kan lykkes med å få i gang noe engasjement rundt rasen igjen. Men det krever at laget selv tar initiativ, og dersom dette forsøket ikke lykkes ser vi det som lite nyttig å bruke mer tid på dette.
  • STN-lagets deltagelse og holdning.
    Alle er skjønt enige om at vi gjerne skulle ha sett at STN-laget hadde meldt seg inn i NB igjen. Tidligere initiativ til samarbeid og diskusjoner har til nå blitt møtt med avvisning. Dette er en vanskelig sak, og hovedgrunnen er STN-lagets steile holdning til at ammekyr ikke bør være berettiget bevaringstilskudd på lik linje med mjølkekyr. Forutsetningene er svært forskjellig mellom rasene, og for mange av rasene vil det være så godt som kroken på døra for alt avlsarbeid dersom ammekyrne skulle vært holdt utenfor. Hovedfokus er fremdeles hos de fleste rasene å unngå innavl, sikre mange nok avlsdyr og stor nok genetisk bredde i avlen. Ola mener vi må jobbe enda mer for å få til ett felles samhold. Vi vil fremdeles forsøke å få med STN-laget igjen, men ser det som fånyttes og uten særlig hensikt å bruke mye tid og krefter på samarbeid med noen som selv ikke er innstilt på dette. Døra står åpen, og de er velkommen med på laget igjen enten det er som medlem i NB eller som samarbeidspartnere i andre sammenhenger. Dette er også STN-laget klar over, og ansvaret ligger nå hos dem. Vi ser det som svært uheldig at disse omstendighetene fører til splid og steile fronter innad i rasemiljøet, og også fra andre hold som bl.a. avtalepartene i jordbruksforhandlingene signaliseres det at dette oppleves som lite gunstig.
  • Dyrskun 2018.
    Kjell Gunnar orienterte fra stand på Dyrskun. Det fungerte veldig bra i 2018. Standen er mye besøkt og ett viktig “utstillingsvindu” og informasjonskanal for de gamle norske kurasene. Utfordringen er at det er lange og krevende dager. Det trengs flere til å dele på arbeidet. Vi jobber med å få på plass flere standere fram mot Dyrskun 2019.
    Ellers er det viktig å få på plass dyr av de ulike rasene for synliggjøring og den markedsføringseffekten som dette kan ha. Vi når mange folk og ett stort publikum under disse dagene, og det er viktig å jobbe for å få tak i gode dyr til å vise fram. Fremdeles er det en del utfordring i forhold til at det kreves grønn status for sjukdommene BRSV og BCoV. Nytt av året er at dyr som stiller også må være kontrollert og funnet fri for klauvsjukdommene Digital Dermatitt og klauvspalteflegmone.
  • Ola Hammer Langleite orienterte om gjennomførte Urfeseminarer i 2018. Det er gjennomført tre stykk, henholdsvis på Geilo, Stord og Bryne. På alle seminarer var det god deltagelse og stort engasjement. Knut Thunheim fra VR-laget deltok både ved Bryne og Stord. Laget for VR har merket stor pågang og etterspørsel etter livdyr på bakgrunn av disse seminarene. Dette viser at slike arenaer er viktige treffpunkt og møtesteder for å spre kunnskap og knytte kontaktnettverk både for produsenter, rådgivingstjenester, restaurant- og matbransjen og andre med interessert knyttet til disse temaene. Kunnskapsbygging opp mot faginstanser som landbrukskontorer og lignende er også av stor betydning. Vi tar sikte på å gjennomføre seminarer som dette også i tida framover, og at de kan fungere som de har gjort til nå som ett samarbeid mellom Urfe og raselagene/NB.
  • Orientering etter møte med avtalepartene i jordbruket torsdag 07.03.
    Mari og Ole Martin møtte LMD, Norges Bondelag og Norsk Bonde- og Småbrukarlag dagen før årsmøtet. Alle steder følte vi å bli møtt med lyttende ører for våre framlegg. Men det er knapphet om midler, og vanskelig å prioritere hvilke tiltak som er mest avgjørende ut ifra en total sett situasjon for alle rasene. Å klare å jobbe fram nye tilskuddsmidler er krevende. Det handler i stor grad om å fordele de midler vi allerede har til rådighet.
    Ut ifra de signaler vi har fått fra raselagene forsøkte vi å formidle de føringer de mener er viktige å få med i de kommende jordbruksforhandlingene. For de fleste lagene er fremdeles den største bekymring og utfordring å få økt antallet dyr innad i rasen og å holde innavlen nede. Bevaringsstilskuddet synes derfor totalt sett som det viktigste fra alle rasene å videreføre og å styrke dette. Vi diskuterte litt rundt dette i møtene i forhold til hvorvidt det er aktuelt tildele ammekyr og mjølkekyr på lik linje. De signalene vi har fått fra lagene er at situasjonen fremdeles er for kritisk for de fleste til at vi kan utelate ammekua, selv om vi ønsker å styrke mjølkeproduksjon på rasene våre, og at det kanskje vil være riktig å øke tilskudd til mjølkeproduksjon etterhvert. Kan ett differensiert tilskudd være ei løsning? I så fall signaliserte NB at det ikke må gå på bekostning av ammekyrne da de fleste rasene fremdeles er helt avhengige av disse for å overleve. 

    På flere av møtene ble det stilt spørsmål ved Norsk genressurssenter sin rolle og betydning i raselagenes sitt arbeid. Er genressurssenteret riktig instans til å utføre den jobben de i dag gjør, eller kan det finnes andre aktuelle muligheter å bruke i stedet? Og hvor viktig er de for avlsarbeidet med de gamle kurasene? NB presiserte genressurssenterets avgjørende betydning og viktighet for oss gjennom den jobben de gjør og bistår oss med, samt all den kunnskapen de sitter på. Slektskapsdatabasen “Kuregisteret” ble trukket fram som noe av det viktigste og mest betydningsfulle i denne jobben. NB signaliserte at det trengs økte ressurser til genressurssenterets arbeidsområder, og vi kan ikke se at noen annen instans skal være bedre skikket til å utføre den jobben som de allerede gjør i dag. Det vil kunne få alvorlige følger om ikke deres arbeid styrkes og videreføres.

    Det ble også foreslått en løsning der man mer eller mindre gikk bort fra å ha hvert sitt raselag for hver sin rase, og at heller Norsk Bufe skulle stå som ett overordnet felles organ for alle rasene. Da kunne man kun utdele tilskudd til NB og dermed administrere arbeid for avl og felles tilskudd for de gamle norske kurasene gjennom dette. NB signaliserte at vi mener dette vil være en lite hensiktsmessig og sårbar løsning, og ser det som uaktuelt å gå for noe slikt. Hvert raselag har sine utfordringer og ulike situasjoner å jobbe ut ifra, og vet selv best hvor skoen trykker i sitt arbeid. Det vil være svært krevende og ugunstig å gjennomføre ei omlegging som dette. Det ville innebære færre personer til å skulle utføre samme arbeid og oppgaver som allerede i dag er under stort press og i stor grad drives på dugnadsbasis. Å sammenfatte alt i ett og samme organ vil også kunne gjøre situasjonen svært sårbar i forhold til at de sittende personer i styre og stell vil bli langt færre, og at personavhengige faktorer vil få mye større betydning. Vi er også redd for at dette kan være en løsning som kan føre til innskrenking av tildelte midler. Vi mener derfor at det bør videreføres slik situasjonen er i dag, med hver sitt raselag og med Norsk Bufe som en samla fellesinstans for alle disse. 

    Ettersom årsmøtet fant sted dagen etter disse møtene ble det avtalt at vi kunne sende inn oppdaterte innspill i etterkant av årsmøtet.

 

Sak 4. Regnskap.

Kasserer Ingvild møtte ikke ved årsmøtet. Orientering om tilsendt regnskap ved Mari og Ole Martin. Regnskapet er revidert og funnet i orden av kasserer Kjell Trandokken den 07.03.19.
Pr dags dato har vi 37.359,18,- på konto og hadde i 2018 ett overskudd på 13.229,50,-.
Regnskapet enstemmig godkjent av årsmøtet.  

Sak 5. Budsjett og kontingent.

Fra halvårsmøtet i november 2018 ligger det forslag om å se på og eventuelt øke kontingent for raselagene til NB. Pr i dag er kontingent pr lag 1500,-/år og 5,-/pr medlem i laget.
Bakgrunnen for vurdering om å øke har vært for å gi NB økt handlingsrom for gjennomføring av arbeid og tiltak som styrker interessen og synliggjøringa av de gamle norske kurasene. Seminar som de i samarbeid med Urfe, og det svært vellykka seminaret ved Torbjørnrud Hotell i 2017 i samarbeid med Telemarkfelaget, er verdifulle informasjonskanaler og samlingsarenaer. Dette er viktige tiltak som vi bør videreføre. I fjor hadde vi ikke kapasitet eller økonomi til å få gjennomført noe slikt. Selv om regnskapet viser at økonomien ved årsmøtet er god, er lagets aktivitet og handlingsrom sterkt avhengig av eventuelt tildelte søknadsmidler. Det ble derfor forslått å øke kontingent fra raselagene og inn i NB til 1800,- pr år, samt at medlemsavgift øket fra årlige 5,- til 7,- pr medlem fra 2020.
Forslaget enstemmig vedtatt.

Budsjett gjennomgått og funnet godkjent med merknad. Det står oppført i budsjettet at godtgjørelse til kasserer er 3000,- pr år. Riktig beløp er 5000,- pr år.

 

Sak 5. Valg.

Valg av leder for 1 år.
Forslag fra valgkomiteen på Mari Bjørnsrud-Gabrielsen. Enstemmig valgt.

Valg av to styremedlemmer for 2 år.
Forslag fra valgkomiteen på Freddy Edvardsen og Kjell Gunnar Håkull. Enstemmig valgt.

Mari Bjørnsrud-Gabrielsen og Ole Martin Bolstad er på valg til styret i 2020.

Valg av revisor for 1 år.
Forslag fra valgkomiteen på Kjell Trandokken. Enstemmig valgt.

Ny valgkomite for 2020.
Morten Bjerkvik går ut.
Grete Wold Sunde valgt inn i fjor. Leder i valgkomite for neste år.
Forslag fra årets valgkomite på nytt medlem; Arne Smøttebråten. Enstemmig valgt.


ENDRING i vedtektene.
Med bakgrunn i at vi ser behovet for å ha en vara til styret foreslås det fra årsmøtet å endre innholdet i vedtektene som følgende;

§2 ÅRSMØTET
Pkt. 8. Val av styre

“Norsk Bufe leiast av et styre på 4 medlemmer. Medlemmane i styret blir valde for to år av gongen slik at to er på val kvart år. Leiar og nestleiar blir valde av årsmøtet kvart år. Styret konstituerer sjølv kasserer og sekretær blant de to siste medlemmene. I tillegg til styret skal det utnemnast ein revisor”.

Pkt 8. Val av styret endres til
“Norsk Bufe leiast av et styre på 4 medlemmer. Medlemmane i styret blir valde for to år av gongen slik at to er på val kvart år. Leiar og nestleiar blir valde av årsmøtet kvart år. Styret konstituerer sjølv kasserer og sekretær blant de to siste medlemmene. I tillegg til styret skal det utnemnast eit varamedlem til styret samt ein revisor”.

Endring av vedtektslyden enstemmig vedtatt.

Valg av varamedlem til styret for 1 år.
Årsmøtet foreslår Knut Thunheim fra VR-laget. Enstemmig valgt.

Første vara innkalles og har møterett på alle møter.

 

 
Styrets sammensetning i 2019 blir som følger;

Leder; Mari Bjørnsrud-Gabrielsen
Nestleder; Freddy Edvardsen
Sekretær; Ole Martin Bolstad
Kasserer; Kjell Gunnar Håkull
Vara; Knut Thunheim

Revisor; Kjell Trandokken
 
Valgkomite 2020; Grete Wold Sunde (leder) og Arne Smøttebråten

Sak 6. Arbeidsplan og innkomne saker.

  • Fellesbladet.
    Noe stoff er kommet inn. Ny dato for frist til innsending av stoff er satt til 17.mars!
    Styret vil i samarbeid med Ola og Anne få samkjørt det som skal med i bladet, samt utsending og porto. Vi anser det som usannsynlig at Laget for Jarlsbergfe vil komme med noe stoff, og det blir derfor 5 lag å fordele på, samt Urfe sin del, 2 ledere og redaktørens sider.
    Noe diskusjon rundt navn på bladet. Styret enes om dette i samråd med Ola.
  • Arkiv hos Genressurssenteret.
    Genressurssenteret sitter på ett nokså stort foto- og materielt arkiv, bla fra sist på 1980-tallet da alle de registrerte dyra ble fotografert og registrert. Dette arkivet er dårlig systematisert og lagra. VFF-laget har vært i kontakt med Genressurssenteret for å få digitalisert og kopiert materiale og foto relatert til fjordfeet. Da det viser seg å gjelde en langt større og mye mer u systematisert mengde enn tidligere antatt, har vi i samarbeid med Nina Hovden Sæther kommet fram til ei tenkt løsning der noen fra VFF-laget samles sammen med Nina ei helg og tar en dugnad med å få sortert og systematisert materialet slik at det kan sendes inn til digitalisering.
    Vi regner med at dette vil kunne være ønskelig å få gjort for resten av raselagene også, og at det da kan tenkes å være slik at vi deler på kostnadene med at VFF-laget sammen med Nina sorterer og sender inn dette materialet, og at hvert lag i etterkant kan få tilgang til det materialet som er aktuelt for sin rase.
    Ole Martin prøver å få samsnakket med Nina for å komme fram til en omtrentlig mengde og kostnad med å få dette gjort, og sender ut mail med nærmere info til resten av raselagene så snart dette foreligger. Så tar vi det videre derifra. Alle de frammøtte lagene var positive til å få dette gjennomført. Ola Hammer Langleite forslo at det bør opprettes ett prosjekt på dette arbeidet og søkes om midler til gjennomføring. I så fall vil det ikke være aktuelt å ta til med dette før etter neste års søknadsfrister først på nyåret 2020. 
  • Ny årsmøtedato 2020 og dato for halvårsmøte 2019.
    Årsmøtedato 2020 legges til 14.-15.februar. Erfaringene fra i år tilsier at det må gjennomføres i forkant av møtene med avtalepartene i jordbruksforhandlingene slik at vi får diskutert og samkjørt innspill til disse fra alle lagene under årsmøtet. Møte med avtalepartene pleier å finne sted i løpet av de første dagene på mars.
    Halvårsmøtet legges til 11.oktober 2019. Dette blir som vanlig ett dagsmøte. Det foreslås at vi fortsetter å legge dette møtet til en sentral plass mht reisemuligheter. For eksempel i tilknytning til Gardermoen.
  • Fellesprosjekter.
    Er det felles samarbeidsprosjekter eller ting som alle lagene kan samarbeide om og eventuelt søke om midler til? Markedsføring, forskning, seminarer og lignende.
    Det blir viktigere og viktigere å kunne dokumentere påstander og fakta vedrørende kvaliteter og egenskaper for dyra og rasene våre. Vi ser i stadig flere tilfeller at tallmateriale og dokumenterte opplysninger er viktig og avgjørende, og at det etterspørres fra flere ulike hold i forskjellige sammenhenger.
    Til nå har det på litt ulike områder vært utført forskjellige forsøk og forskning bla på kjøtt, kjøttkvalitet, mjølk og mjølkekvalitet osv. Er det flere slike forsøk det kan være aktuelt å få i gang for å kunne registrere og synliggjøre våre rasers egenskaper og resultater i ulike sammenhenger og på forskjellige områder?
    Mjølkeprosjektet i regi av UMB og NB var ett spennende prosjekt som gav interessante resultater og viste ny kunnskap og mjølke- og ysteegenskaper hos de gamle norske kurasene sammenligna med de moderne kurasene. Vi venter fremdeles på noen endelig rapport fra dette forsøket, og håper at det snart vi foreligge noe mer.
    Ola Hammer Langleite nevner prosjekt på sensoriske egenskaper i mjølka som ett aktuelt og spennende alternativ. Hvordan kan ulik smak på mjølka knyttes opp imot raser, individer innad i rasene og kanskje også opp imot fôring/beite.
    Rekrutering til mjølkeproduksjon. Kan det utarbeides og kjøres en form for rekruteringsprosjekt? Urfe er interessert i å være med på samarbeid om ulike prosjekter.

    Lina Aasan mener vi bør jobbe enda mer i retning av kjøttkvalitet, hvilke egenskaper som finnes der og hvilke muligheter vi har til å utnytte dette enda bedre. Mjølka er viktig, men vanskeligere å hente ut merverdi på sammenligna med kjøtt. Hun mener også at mjølkeproduksjon med gamle raser ikke kan dokumenteres å være bedre enn på NRF-kua.

    Flere av årsmøtedeltagerne uttrykker bekymring for utviklinga med tilbakegang i antall mjølkekyr av de gamle norske kurasene, og hva vi kan gjøre og hvordan vi kan jobbe for å legge bedre til rette for å styrke dette. Mange egenskaper knyttet til mjølkeproduksjon kan ikke dokumenteres og kontrolleres når dyra holdes som ammekyr, og noe av dette står en også i fare for å kunne miste eller utvikle seg i uønsket retning på denne måten. Mjølka og mjølkekua er viktig, både i forhold til å dokumentere og å ta vare på egenskaper knyttet til mjølkeproduksjon, samt i ett ressurs- og klimamessig perspektiv. Kombinert mjølke- og kjøttproduksjon vil totalt sett kunne gjøre oss sterkest rustet til å utnytte de ressursene vi har og til å produsere mest mulig på egne ressurser. Men saken er sammensatt og vanskelig, påvirkes og avgjøres av mange momenter og av sammenhenger langt større enn det vi klarer å påvirke i særlig stor grad. Her gjelder det å klare å ha flere tanker i hodet samtidig, og å se ting i sammenheng og fra ulike ståsted og utfordringer. I de fleste rasene er også det å klare å sikre størst mulig genetisk variasjon og stort nok antall avlsdyr som er det viktigste og mest kritiske faktor fremdeles. Derfor er også ammekyrne av avgjørende betydning for de aller fleste rasene fremdeles, og viktige for å klare å nå disse målene. Først når antallet avlskyr er kommet over kritiske nivå for truethet kan en begynne å gjøre større utvalg og seleksjon for egenskaper vedrørende dyra. Tall fra NIBIO viser at alle de gamle rasene hadde fremgang i løpet av 2018, og heldigvis ganske betydelig for de mest trua rasene. Dette er gledelig. Flertallet av årsmøtelyden mener derfor at styrking og videreføring av dagens bevaringstilskudd vil være viktigste stimulans og faktor for fortsatt økning i antall avlsdyr og størst mulig genetisk bredde.

    Styret har fått flere saker vedrørende dette temaet, og saker som fletter seg inn i hverandre pga noenlunde samme innhold. Mye av disse tingene henger også sammen med hvilke tilskuddsordninger vi skal jobbe mot, og hvordan vi vil at det skal legges til rette for å sikre best mulig ordninger for produksjoner og ulike driftssystemer der de gamle kurasene har sin plass. Fra Anne Beate Rye Teigen har vi fått inn sak på å diskutere hvorvidt dyr av de gamle norske rasene skal defineres som rene mjølkeraser eller kombinasjonsraser siden flere og flere etter hvert nytter disse dyra som ammekyr og til kjøttproduksjon, og hvordan tilskuddordningene fungerer ut ifra ulike driftsopplegg. Fra møte med avtalepartene i jordbruksforhandlingene ønsker de også ett tydeligere signal på hvilke føringer vi ønsker oss, og hvilke tilskuddsordninger og tiltak som er mest aktuelle på de områdene der det kan tas grep. Ett tiltak som er signalisert inn også fra flere produsenter enn Anne Beate til NB å ha betydning er at hvis en har kombinerte produksjoner med mjølkeproduksjon og ammekuproduksjon mottar foretaket kun husdyrtilskudd og driftstilskudd til spesialisert storfekjøttproduksjon for ammekyrne som er av minst 50 prosent av raser registrert som kjøttefe, herunder også tyroler gråfe. De gamle norske kurasene er ikke registrert under disse rasene, og gis kun tilskudd på denne måten dersom de holdes i rene ammekuproduksjoner. Flere produsenter har signalisert at de ønsker at også de gamle rasene bør defineres som kominasjonsraser i hvert raselag sine avlsmål, og innlemmes i disse tilskuddsberettiga rasene på samme måte som tyroler gråfe.
    Fra Telemarkfelaget har det kommet inn sak på ønske om tilskudd til produsenter som driver aktiv stølsdrift med gamle norske kuraser, samt innføring av ett eget slaktetilskudd for gamle raser ettersom disse ikke passer inn i EUROP-systemet.
    Fra dølafelaget har vi fått innspill på at innstramming i kanaliseringspolitikken vi kunne slå negativt ut for de produsentene som holder til i disse områdene. Mange av disse er ammekuprodusenter.
    Det er mange og ulike meninger om hvilke retninger en bør ta og hva som er mest avgjørende for å styrke mulighetene framover. Hver rase har også sine egne ulike utfordringer. Det er krevende og lite sannsynlig å klare å utarbeide nye tilskuddsordninger tilpasset bare våre raser, og i alle fall for hver enkelt rase. Dette er også signalet Mari og Ole Martin har fått med etter møte med avtalepartene dagen i forveien av årsmøtet. I hovedsak handler det om å fordele de midlene vi alt har til rådighet etter beste evne, og så selvsagt signalisere ønska retninger for de føringene som legges totalt sett.

    Norsk Bufe oppfordrer hvert raselag til å ta opp hele denne diskusjonen på sine årsmøter eller andre aktuelle arenaer, og så komme med ei tilbakemelding og oppdatering for diskusjon på halvårsmøtet i høst. Hvilke veier ønsker hvert raselag å gå, hvilke ordninger for tilskudd mener vi er mest avgjørende for utvikling i ønsket retning, hva skal vi jobbe med og hvordan kan vi styrke mulighetene for mjølkeproduksjon på våre raser?
    Hvilke prosjekter eller samarbeid kan det være aktuelt å gå sammen om å gjennomføre og eventuelt utarbeide søknader om tilskudd til gjennomføring?
  • Laget for Østlandsk rødkolle er 20 år i år. De inviterer til jubileum lørdag den 03.08.19. Jubileet vil finne sted på Skretteberg gård i Vikersund. Det vil blant annet omfatte livdyrauksjon av 15 kyr, 4 drektige kviger og noen kalver. Mer informasjon og påmelding kommer senere.
  • Utstillinger. Bygdø Kongsgård og Glomdalsmuseet står også i år oppført på arbeidsplanen. Særlig husdyrutstilling for alle de gamle norske husdyrrasene på Bygdø ansees å være en veldig aktuell sak å jobbe videre med av hensyn til forventa mulighet for oppslutning og publikumseffekt, og etter erfaringene og tilbakemeldingene fra i fjor. Dato for arrangementet er allerede satt til 17.august 2019, og Mari har sendt ut oppdatering til aktuelle kandidater.
    Gjennomføring av utstilling/er avhenger av eventuelt tildelte søknadsmidler, samt kapasitet.
     
  • Dyrskun 2019. Dato er i år 13.september. Vi jobber for å delta som før, men som diskutert tidligere er det behov for flere til å avlaste de som står på stand. Arbeid med å få på plass flere dyr av de ulike rasene er også veldig viktig. Det er flere som signaliserer at de vil stille i år. Bla ØR planlegger å møte med minst 5 dyr.
  • Annonser og markedsføring.
    Anne tar opp at vi tidligere har hatt rubrikk i Nationen og Bondebladet med annonserings- og markedsføringsmulighet. Dette burde vært videreført. Er det mulighet for å få på plass dette igjen? Økonomi er avgjørende faktor, og var nok grunn til at dette ikke lot seg videreføre som tidligere.
    Kjell Gunnar nevner at annonsering i medlemsbladene er en mulighet til å hente inntekter. Årsmøtet enes om at dette er ett arbeid som krever oppfølging og en god del innsats for å få på plass, men at det ligger muligheter i dette.
      
    Urfeseminarene er viktige arenaer. Både for produsentene, rådgivningstjenester, offentlige instanser som bla landbrukskontorer, restaurant- og matbransjen osv. Dette er arrangement det er aktuelt å samarbeide om i felles regi mellom Urfe og raselagene/NB.

    Fellesbrosjyre var oppe til diskusjon under fjorårets årsmøte. Vi søkte om midler til å utarbeide en informasjonsbrosjyre med opplysninger relatert til produksjoner på de gamle norske storferasene tiltenkte produsentene. Fakta om rasene, ulike muligheter og driftsopplegg, erfaringer fra produsenter etc. Vi fikk ikke tilslag på søknaden ved fjorårets runde. I år har ikke NB hatt kapasitet til å utarbeide ny søknad, men det kan være aktuelt ved neste års søknadsrunde.
     
  • Orientering fra raselagene.
  • Dølafelaget.
    Morten orienterte. Saker som har vært viktige i dølafelaget den siste tida har vært arbeid med rutiner rundt henting av tankmjølk og oppjustering av grensa for minstevolum for henting fra 30 til 45 liter pr dag. Dølafelaget har hatt flere produsenter som har fått føle dette på kroppen. I samarbeid med NB er det i januar sendt inn brev til TINE ang dette. Ole Martin har purret på dette, men vi har enda ikke fått noe svar.
    Mange av lagets medlemmer driver gardene sine i områder som nå er signalisert å ville kunne bli berørt ettersom kanaliseringspolitikken skal strammes inn. Dermed vil også en stor andel av dyretallet kunne bli påvirket av en slik innstramming. Dette er viktige signaler å gi til de som legger føringene for tilskuddsordningene.
    Effekten av få mjølkebruk samt liten vilje til å ta fra kalver tidlig hos ammekuprodusentene setter laget i en vanskelig posisjon mht inntak av kalver. Dette er vanskelig og gjør inntaksmulighetene få.
    Har vært en del utfordring med stamtavler og å få rettet disse. Her er det viktig at folk følger med og tar tak der det viser seg å inneholde feil i stamtavlene. 
    Anne arbeider med oppdatering av okseboka. Gode bilder av dyra er mangelvarer, og det er vanskelig å få folk til å forstå betydningen av å ta ryddige, klare og representative bilder.
  • Laget for Vestlandsk raukolle.
    Knut kan fortelle om stor interesse og pågang rundt rasen og etter å få tak i livdyr. Flere nye brukere, også med mjølkeproduksjon.
    Laget jobber aktivt med bevisstgjøring og viktigheten av variert og kontrollert oksebruk og oversikt i avlsarbeidet.
      
  • Laget for Vestlandsk fjordfe.
    Stor aktivitet og økning i dyretallet. God tilgang og etterspørsel etter livdyr. Livdyrformidler opplever en del utfordring med at folk ikke følger opp med informasjon eller utslag rundt innmelding og salg av livdyr. Dyr omsettes uten at det gis tilbakemelding om gjennomført salg, samt en del brukere som ikke følger opp avtaler om kjøp av dyr.
    Laget har sendt inn søknad om kartlegging av morlinjer innad i fjordferasen.
  • Telemarkfelaget.
    Lina Aasan forteller at laget jobber aktivt med “Krafttak for å redde verdens vakreste ku”. Rasen sliter med stor innavlsgrad, og det jobbes aktivt ut mot gardbrukerne med tiltak for å holde innavlen nede og samtidig øke dyretallet. Blant disse er ett av tiltakene at det er nedsatt ett eget avlsutvalg som jobber særlig inn mot oksebruk, utplukk av oksemødre etc. De har fått søknadsmidler til dette og skal nå i gang med å oppsøke brukerne mer aktivt for å plukke ut gode kyr som kan være aktuelle oksemødre. Flere prosjekter på gang, bla om kjøttkvalitet. Utarbeiding av brosjyremateriell og opplysningsarbeid. Mye aktivitet i laget, og positiv utvikling.
  • Laget for Østlandsk rødkolle.
    Avl er viktig. Laget sliter med en del dårlig lynne på dyra. Ett samarbeidsprosjekt med Genressurssenteret har sett på dette med at det har dukket opp en del hornete dyr av rasen. Ettersom en del av dyra er tilbakekrysset gjennom andre raser har det vist seg at en betydelig del er bærer av horngen som etter hvert har gitt seg utslag hos en del dyr. Hele 50% er bærere av dette gene viser det seg gjennom prosjektet. Dette stadfestes gjennom uttak av hårprøver fra dyra. Disse prøvene er tidkrevende, og det har igjen medført ekstra utfordringer i fht inntak av kalver til semin.
    Det jobbes også med dyr av rasen inn i mjølkeproduksjon. De opplever etterspørsel etter dyr til mjølkebesetninger, men lynne og jur har vært en del utfordrende.
    I tillegg arbeides det også med å få samlet ett bildemateriale for rasen.
    Positiv utvikling med flere besetninger som har grønn status. Det gjør det enklere i forhold til livdyrsalg og å delta på utstillinger.
     
  • Urfe.
    Ola orienterte om endringer i ordninga. Klassekravene er skjerpet til O-. Dette lar seg forholdsvis greit oppfylle med okser på god fôring. For kyr er det derimot utfordrende. I klassene Ung ku og Ku faller 60% av slaktene utenfor. Kun 40% oppnår O- eller bedre. Nortura selv ser at dette medfører dårlig oppslutning om ordninga.
    Urfe har selv mye data fra den tida de hadde egen drift i forhold til marmorering og kjøttkvalitet. Den tid ble stykkene sortert og registrert, og det finnes en mengde data på dette.
    Det er nødvendig med en revisjon av ordninga, og dette er NORTURA innstilt på.
    Spørsmålet er om en kan finne ei datateknisk løsning som skiller mellom ku og okse.
    Tor Isak poengterer at mange kyr ikke har mulighet til å oppnå klassifiseringskravene som stilles, og at dette gjør at dyr med de riktige kvalitetene allikevel faller utenom ordninga. Dermed favner den ikke den kvaliteten som Urfedyra og kjøttet står for.
    Lina mener at dersom det skal kjøres prosjekter må dette være for å jobbe inn mot nettopp kjøttproduksjon og mulighetene som ligger der gjennom å dokumentere kvalitet og fortrinn.
    Urfe vil komme med utfyllende info i fellesbladet når det kommer.
    Ola sier at i ei tid der Nortura preges av store nedskjæringer er Urfe-ordninga noe som fortsatt består. Det må vi ta som ett godt tegn. 

Vi i styret i Norsk Bufe takker alle for ett godt og trivelig årsmøte, og avslutter årsmøtereferatet med å gjengi Anne Ragnhild sitt dikt.

Ole Martin Bolstad

 

 

Hald ut kjære Bonde, det må bli ei anna tid.
Hald ut kjære Bonde, matproduksjon må forbli.
Hald ut min kollega, pløy di jord med stødig blikk,
Hald ut min kollega, hev deg over vonde stikk.
Hald ut kjære bonde, så dine frø med stødig hand.
Hald ut kjære bonde, gløym det han sa, den kunnlause mann.
Hald ut min kollega, krum ryggen mot straumen.
Hald ut min kollega, hald deg til draumen.
Hald ut min kollega, mot kunnlaust vett.
Hald ut kjære bonde, hald på din rett.
At verda treng mat kan ingen forandre.
Stå saman, slå ring om kvarandre.

Anne Ragnhild Korsvold Saglien. 4.3.2019

 

 


 

 

 

 

Sett av datoene, mer info kommer

Halvårsmøte i Norsk Bufe vil bli holdt  11. oktober 2019, sentralt Østlandet (mulig Gardermoen)

 

Årmøte 2020 i Norsk Bufe vil bli holdt 14 - 15. februar 2020 med gårdsbesøk. Her har vi ikke foreløpig funnet ut hvor, men sett av dato.

 


 

Halvårsmøte i Norsk Bufe

REFERAT FRÅ HALVÅRSMØTE FOR NORSK BUFE 

MANDAG 25.SEPTEMBER 2017 PÅ BYGDØ KONGSGÅRD OSLO

Møtte: Hilde Riis og Ketil Jørnstad (TM), Erik Skretteberg, Tonje Aas og Gunhild Dangstorp (LØR), Morten Bjerkvik og Anne Ragnhild Korsvold Saglien (DF), Nils S. Drabløs, Kjell Gunnar Håkull, Ole Martin Bolstad, Sigmund Sørum og Ingvild Oldre Heggom (VFF), og Mari Bjørnsrud Gabrielsen (AU-Norsk Bufe).

Vestlandsk Raudkolle: forfall, ingen møtt. Jarlsbergfelaget: ingen møtt. 

Arbeidsutvalget består nå av: Hilde Riis (leder), Mari Bjørnsrud-Gabrielsen, Ole Martin Bolstad og Ingvild Oldre Heggom (sekretær).

Møtestart kl.12.00

 

  1. Oppsummering av aktiviteter hittil i år:
  • 3-4.mars. Seminar på Thorbjørnsrud Hotell, Jevnaker. 
  • 4.mars. Årsmøte i Norsk Bufe.
  • 8.mars. Møte med Landbruks- og matdepartementet. (Hilde Riis og Mari Bjørnsrud Gabrielsen)
  • 8.mars. Møte med Norges Bondelag (Hilde Riis og Bjørn Hermansen)
  • 14.mars. Møte med Norges Bonde- og Småbrukarlag. (Hilde Riis og Mari Bjørnsrud Gabrielsen)
  • 19. mai. AU-møte pr. tlf. 
  • Mai-17. Sendt søknad til LMD, og søknad om støtte til Organisasjoner. Svar ventes i jan/febr. 2018
  • 28-30 Juli. Hilde Riis deltok som leiar i Norsk Bufe, på Laget for Vestlandsk Fjordfe sitt Årsmøte og 25-årsjubileum, samt Nils S. Drabløs som 25 år som leder for laget i Høyanger, Sogn- og Fjordane.
  • August-17. Sendte blomsterhilsen og takk til Olav Svoen for 15 år som leder i Vestlandsk Raudkolle-laget. 

(Både Nils S. Drabløs og Olav Svoen gikk av som ledere i sine respektive lag denne sommeren.)

  • (Ingen utstilling på Glomdalsmuseet i år)
  • Trykket opp nytt opplag av Norsk Bufe sin brosjyre med tanke på m.a. Dysku`n.
  • 23.august. AU-møte pr. tlf.
  • 8-10.september. Stand i Husdyrhallen på Dyrsku`n i Seljord. 
  • 25.september. Halvårsmøte på Bygdø Kongsgård. 

 

  1. Aktiviteter i lagene:

Laget for Vestlandsk fjordfe: Laget har fått ny leder: Ingvild Oldre Heggom. Det er mye positivt når det gjelder aktivitet rundt fjordfe for tida. Det er stor etterspørsel etter dyr og det er flere eksisterende bønder og nye brukere som ønsker å gå over til/starte opp med drift med fjordfe. Dette gjelder også melkeproduksjon og melkekyr, ikke bare ammekyr. Fjordfelaget ønsker å arbeide videre med å få kartlagt ku-linjer innad i rasen og ser på muligheten til å arbeide med dette framover. 

Laget for Østlandsk Rødkolle: Har bra aktivitet og oppslutning særlig når det gjelder ammekuproduksjon.  Det er økende antall livdyr og dyr i produkjson. Ønsker å få noen flere kyr inn i ordinær melkeproduksjon også. Laget er i gang med et prosjekt rundt hornanlegg som dessverre har blitt mer og mer vanlig på de østlandske rødkollene pga. tidligere tilbakekrysninger ved bruk av bl.a NRF. Alle seminoksekalver blir nå testa om de er homozygot kolla. Dette skal også videre arbeides med og gjøres på gårdsokser og etter hvert alle kyr av rasen. Det blir også sett på dette med hvite avtegn som hører med eller ikke i «uniformen» til den Østlandske rødkolla.

Gullkolla består nå av seks bønder i Østfold/Østlandsområdet som har gått sammen om et samarbeid på kjøttproduksjon og salg av kjøtt fra Østlandsk Rødkolle. De har plass til flere produsenter siden de ikke har nok kjøtt for å dekke opp for etterspørselen. Veldig positivt for rasen med slikt attraktivt blest og satsning! 

Laget opplever at det er for dårlig responstid fra Genressurssenteret. De har i år mistet flere aktuelle seminokseemner fordi Genressurssenteret ikke rekker over all den arbeidsmengden de skal i gjennom. Dette er også vanskelig for andre saker eller prosjekt som en trenger støtte og informasjon om fra dem. Laget ønsker å se nærmere på melkeegenskapene i rasen, men får liten støtte fra Genressurssenteret om nødvendigheten av dette. Om dette henger sammen med arbeidskapasiteten på Genressurssenteret eller ikke, så vil det uansett være betenkelig for flere av raselagene som planlegger prosjekt med kartlegging og forskning innen egen rase, dersom det skal bli vanskelig å få tak i det materiell/info en trenger gjennom Genressurssenteret innen en rimelig tid. 

Dølafelaget: Er et lite lag i god vekst. Til tross for utfordring på både størrelse på kua (i forhold til store kjøttproduksjonsdyr) og melkemengde (som ligger under de andre landrasene av storfe også). All økning av rasen er innen ammekuproduksjon. Det er få melkekyr og det gir utfordring på det å få henta ut gode seminokseemner i rasen. Laget har ikke klart å skaffe nok kandidater som seminokser det siste året. Dølafekua holder hovedsakelig til i innlandet, Oppland/Hedmark. Laget har forsøkt å få med fylkesmannen osv. for å se på situasjonen og alvoret for rasen, men har så langt møtt liten interesse eller forståelse. Dette fungerer godt andre steder i landet og letter arbeidet med bevaringsarbeidet når en får anerkjennelse og støtte fra disse. Laget skal fortsette så finne nye/andre virkemidler for å få innlandet til å åpne øynene for sin opprinnelige stedegne rase Dølafeet. Laget jobber også med å lage en ny hjemmeside for Dølafeet. 

Medlemmer i laget har tatt grep om å arrangere et Ammekuseminar på de norske landrasene av storfe på Dokka, 7.oktober 2017. 

Telemarksfelaget: Som vi vet har laget hatt et prosjekt pågående de to siste årene, bl.a. i samarbeid med Fylkesmannen i Telemark og Genressurssenteret for å ta et løft for rasen da de bikket grensen til kritisk utryddningtruet. Hovedfokus i prosjektet har vært avlsarbeid, informasjonsarbeid og produktutvikling. Dette har gitt positive effekter for rasen og de har klart å øke rasen til nå 380 avlshunndyr. Dette er ingen hvilepute, og laget arbeider aktivt videre med å øke interesse og antall dyr av rasen. Ser på muligheter til å videreføre prosjekter med Fylkesmannen i Telemark og andre interessenter. De har også fokus på produktutvikling og det å skape gode kvalitetsprodukter fra telemarkskua. De har egen stand med disse i matteltet under Dyrsku`n i Seljord.  

Telemarksfelaget er det laget som sliter mest med innavl, og det er merkes at Genressurssenteret har liten kapasitet/for mye å gjøre, og dette er utfordrende for laget som trenger god støtte og oversikt i avlsarbeidet derfra. Laget har ellers et avlsutvalg som fungerer godt og det er stor etterspørsel etter livdyr. 

Vestlandsk Raudkolle: Laget har fått ny leder i sommer: Arild Valdersnes. Pga. forfall møtte det ikke representanter fra laget på møtet. Raudkolla er den av rasene som står mest kritisk med sine 153 mordyr. De har hatt et stabilt antall avlshunndyr de siste 5-6 årene, og har hatt litt tilbakegang og litt fremgang alt ettersom. Etterspørselen etter Vestlandsk Raudkolle var veldig stor på Dyrsku`n, og det ser ut til at det er mange nye interessenter for rasen, men vi hadde lite informasjonsmateriell om rasen å gi ut. Vi hadde brosjyrer fra laget, men ikke noe annet å vise til enn sider på nettet.

På 50-60-tallet var raukolla en av de beste rasene. Den mjølka da 6000kg! Nå er den vår mest utrydningstruede rase. Vi er bekymret for utviklinga av rasen da antall avlshundyr står så stille i forhold til økningen som de andre lagene har hatt de siste årene.

Hilde tar kontakt med den nye lederen for å høre om videre samarbeid. Norsk Bufe ønsker seg tettere samarbeid med laget, og vi håper alle at vi ser økning i rasen i årene fremover. 

Jarlsbergfelaget: Ikke møtt, og ikke gitt tilbakemeldinger til Norsk Bufe. Se sak 14.

 

  1. Kontaktmøte med Geno ang. inntak/henting av seminkalver. 

Seminoksekalver skal hentes innen de er 4mnd. gamle. Dette har med internasjonale avtaler som er fastsatt gjennom Geno og som vi ikke kan endre på. Dette kan gi noen utfordringer på seminoksekalver fra ammekuprodusenter, men det er ikke snakk om så mange kalver i året så dette bør la seg løse ved å sette til en annen kalv eller avsine kua når kalven blir henta. Vi ser også at det ofte ikke blir henta kalver før de er noe eldre også, alt ettersom dette passer Geno o.l. Dette er helt greit når Geno betaler kg-pris for kalven. Større/eldre kalv blir tyngre/dyrere. 

De lagene som har andre avtaler/fastpris med Geno bør selv ta opp dette direkte for å finne de løsningene som de ønsker. 

 

At NRF-kalver som ikke blir hentet innen 4.mnd alder gjør at Geno plikter å betale dagbøter ihht. lengre foringsperiode for bonden, ikke gjelder for våre raser er synd, men det sees kanskje ut som flisespikkeri fra vår side? Holdningen rundt denne saken på møtet var at vi kanskje ikke skulle bruke energi på dette, når vi fikk betalt kg-pris for kalven uansett.  Norsk Bufe gjør ikke noe mer med denne saken nå. 

  1. Beskyttelse av vare/merke/rasenavn. Patentstyret.

Det er usikkerhet om hva som går an å patentsikre eller ikke. Og hva en bør patentsikre. Sikring av lagenes logo er aktuelt i forhold til mulig misbruk. Dette koster også penger, og hva vil det koste i praksis? Er det økonomi å gjøre dette, eller går pengene til ingen nytte? 

Hvert raselag ser videre på dette og eventuelt de løsninger som kan være aktuelle innad i sine lag, og arbeider selv fremover med dette om de ønsker det. Så kan vi eventuelt få tilbakemeldinger på årsmøtet fra lagene om saken. 

  1. Mentorordning innad i lagene for nye brukere.

Det er fint om lagene utarbeider konkrete navn på personer som kan være til hjelp for nye brukere av våre raser. Telemarksfelaget er i gang med dette. Dølafelaget har alt en som skal bistå ved ammekuproduksjon og en som skal bistå ved melkekuproduksjon. 

Uansett er tanken at det skal være lett å søke den hjelp en ny produsent trenger, finne de som kan veilede innenfor drift og rasevalg. De fleste Tine/Nortura/andre landbruksrådgivere har ikke peiling eller innsikt i raselagenes arbeid og gir ofte helt feil råd og informasjon. (Se sak 6 også)

  1. Veiledningshefte/oppstarthefte for nye brukere av norske Landraser av storfe. 

Vi har blitt forespurt av Norsk Genressurssenter om å lage et veiledningshefte for nye (og eksisterende) produsenter av de norske landrasene av storfe. Et hefte som gir tips, råd og veiledning og kontaktinformasjon.

Veiledningsheftet bør inneholde:

  • Beskrivelse av rasene.
  • Kontaktinfo raselagene, Genressurssenteret.
  • Begrepsoversikt/forklaring og hvem gjør hva som f.eks. kukontrollen, husdyrregisteret, storfekjøttkontrollen, kuregisteret osv. Dette er vanskelig og veldig uoversiktlig særlig for nye brukere. 
  • Husdyrrom: varme/kalde fjøs. Oppstalling og henvisning til lovverk og mattilsynets forskrift om husdyrhold. 
  • Avl og stamtavler. Stambokføring av gardsokser. Hva slags avl er hensiktsmessig for våre raser. Hvorfor IKKE krysningsavl. 
  • Tilskudd og hva som er tilskuddsberettiget; individ, produksjon osv. 
  • Fordeler og utfordringer ved produksjon på våre raser. (Bl.a. tidlig kjønnsmodning som er en utfordring).
  • Kalkyler

Norsk Bufe søker midler for å få laget dette heftet og må etter hvert lage en egen arbeidsgruppe som kan jobbe med denne. Dette er ikke noe som lagene mener skal pålegges AU.

  1. Sprøyting av kvige-kalver i ammekubesetninger. (eller besetninger der oksen går med.)

Dette er noe vi må ha bevisste tanker om! Siden dyrene ofte blir mye tidligere kjønnsmodne i forhold til andre raser byr dette på utfordringer. Kan vi unngå at større kvigekalver går med mor og avlsokse på beite, dvs. at mor blir bedekt 1-3 mnd. etter kalving? Skille mellom oksekalver og kukalver på beite. Skille kukalver/mødre ved aktuelle paringstidspunkt. Ikke la okse gå fritt, men sette sammen okse og ku ved aktuelle paringstidspunkt. Eller er sprøyting greit? 

Genressurssenteret er bekymra over ukritisk bruk av sprøyting på kvigekalvene og mener det er uheldig for omdømme av rasene, dersom dette blir en «fast prosedyre» for våre raser. Norsk bufe mener dette er etisk forkastelig. Uhell kan skje hos alle, men dette må ikke gjøres til en fast ordning! Det er derfor viktig å informere om dette (blant annet gjennom en veileder).

           Men til syvende og sist er det bonden sjøl som må ta sine valg. 

Det er også tilfeller der andre besetninger/raser slipper store oksekalver, okser på beite som skaper problem.

Hanndyrloven sier at oksekalver opp til 6 mnd. kan gå fritt på beite. Deretter kommer de inn under hanndyrloven og skal ikke være til ulempe for andre. Hanndyr på fritt beite utover 6 mnd skal være kastrerte. Det er for sent for våre raser mener flere i Norsk Bufe, men å endre loven til 4 mnd. fordi vi har tidlig kjønnsmodne dyr er nok vanskelig.  

  1. Bevisst krysningsavl med andre raser på bevaringsverdige kyr. Kan vi gjøre noe med tilskuddssatsene på disse? Fjerne tilskudd for bevaringsverdig rase når de driver avl som ikke hjelper i bevaringsarbeidet? 

Dette kan fort bli et økende problem om vi ikke tar grep nå. Det har allerede vært flere tilfeller der det blir brukt okse av kjøttfe for å få større slakt og der de promoterer kjøttet med egenskapene på godt kjøtt av halvt landrase. I tillegg er det uvitenhet blant rådgivere gjennom Nortura, Fatland, Furuseth o.l. der produsenter har fått RÅD om å sette på med andre raser. Dette viser hvor viktig det er å få inn aktuelle rådgivere for våre raser i systemene, utover Norsk Genressurssenter. 

Dette er ødeleggende for både avlsarbeid og bevaringsarbeid på våre allerede sårbare raser. At det blir krysninger innimellom slik at det raserene mordyret fremdeles er i produksjon er noe vi vet skjer, og det er selvfølgelig bedre enn at kua blir slakta fordi ho ikke kan få raserene avkom det året eller går tom. Men at det blir gjort bevisst og over flere år er ikke en del av bevaringsarbeid på våre raser. At det i tillegg blir flere krysninger som kanskje senere blir kryssa tilbake igjen til ren rase er heller ikke ønskelig, da dette kan gi konsekvenser som ikke er ønskelig for rasen. (Se eks. med horna rødkoller).

Raselagene er tydelig IMOT krysningsavl. 

Forslag om at tilskudd eventuelt bare skal utbetales til:

Raserene kyr (87,5% eller høyere), som har kalvet innen 18 mnd. intervall OG som får RASERENE (87,5% eller høyere) avkom.

Dette vil selvfølgelig også slå ut for de kyrne som får krysningsavkom pga. «uhell» og/eller manglende rett sæd fra dyrlege/inseminør. Evt. tilgang på feil okse på brunst/parringstidspunktet. 

 

  1. Livdyrpriser. Vi oppdaterte prisene på årsmøtet i mars. Tilbakemeldinger så langt?

Dette er først og fremst VEILEDENDE priser, og det er opp til kjøper og selger å bestemme seg imellom hvilken pris de vil bruke. Ofte kan det være greit nok å la slakteriene kjøre livdyrpriser basert på deres modell og vekt på dyret. 

Men det er stor etterspørsel etter livdyr og det er ikke uhørt høye prisforslag for GODE dyr. Det skal gjøres vurderinger av alder, dårlig hold, små kyr, trespente dyr osv. der det er grunnlag for det. Husk at ei gammal mjølkeku kan ha mange gode år som ammeku foran seg dersom helse og kropp tilsier det. 

17000 kr. for ei drektig kvige er litt stiv pris, siden dyret ofte er mye mindre/ikke ferdig utvokst i forhold til ei voksen ku. En mer riktig pris for drektig kvige bør være rundt 15 000kr. (+mva)

 

  1. 10. Felles blad, tilbakemeldinger fra lagene siden årsmøtet i mars!  –innspill. Ønsker vi å prøve oss på ett felles blad i året?

Felles blad er i første omgang aktuelt til jul 2018. 

Av raselagene som er representert på halvårsmøtet er alle positive til å prøve dette. Vi vet at Vestlandsk Raudkolle har stilt seg negative til dette tidligere, og har så langt ikke gitt utrykk for endring i synspunkt her. Siden de ikke er på møtet får vi ikke delt tanker eller meninger rundt dette, hverken med de eller oss. 

Jarsbergfelaget har tidligere gitt utrykk for at det ville vært positivt for deres lag da de gjerne kan nå ut til flere og fordele kostnader. De har tidligere samarbeidet med Østlandsk Rødkolle i deres blad Kolla. Men siden deres situasjon er litt uavklart for tida, og de heller ikke har møtt er saken fra deres side vanskelig. (Se sak 14).

Dersom ikke alle raselagene ønsker å delta i felles blad, skal det da hindre de som ønsker det å lage et felles blad? Diskusjonen på møtet viser at det ikke er ønskelig å tvinge noen med, men at de som ønsker det skal kunne få samarbeide om felles blad. 

Kostnadene er i alle fall mye lavere enn da Norsk Bufe hadde felles blad tidligere. Vi må bli enige om fordelingslinjer på antall sider/del av utgifter slik at vi er sikre på hva det vil koste og hvor mye tilgang/antall sider hvert enkelt raselag får. Det enkleste er å dele dette likt på alle lagene. Eks. 1/6 eller 1/4 alt ettersom hvor mange som deltar i samarbeidet. 

Anne Ragnhild Korsvold Saglien har tidligere kommet med prisoverslag og kan sikkert oppdatere oss der ved forespørsel. 

Et eks. på 16 siders blad i 1000 stk. opplag

Trykk:                                         6910 kr

Adresse og ekspedering:          900 kr

Porto og mva:                           7750 kr

Redaktør:                                  4000 kr

Sum                                          19560 kr

Fordelt på 6 lag: 3260 kr.

Vi er også åpne for å bruke annonser i bladene for å styrke økonomien og det vil kanskje være mer aktuelt med et 24 siders blad eller større, dersom alle ønsker å samarbeide om felles blad. 

Det må selvfølgelig også sjekkes opp at de som er medlemmer i flere lag ikke trenger å få flere like blad i postkassa pga. dette. 

Dersom raselagene vil ha egne Julenummer i tillegg til et fellesblad er de frie til å avgjøre dette selv i forhold til egen økonomi i lagene. Om de ønsker et i tillegg til, eller i stedet for. 

Lagene oppfordres igjen å gjøre sine tanker rundt dette, slik at vi kan ta en endelig avgjørelse rundt dette på Årsmøtet i februar. 

  1. 11. Dyrsku`n. Stand i husdyrhallen. Oppsummering av arbeidet som er lagt ned her de siste tre årene. Hva tenker vi fremover her? 

I år var det 3. gang vi var representert i Husdyrhallen. Vi er nå omsider godt innarbeidet og en del av samarbeidet der. Det vil si at vi får den informasjon vi trenger og deltar på de felles rettningslinjene som de ulike organisasjonene i Husdyrhallen har. Vi er ikke lenger i tillegg til, men en del av. Vi har også ekspandert til hvert år og fått bedre og bedre standplass. I år hadde jeg med Anne R. K. Saglien og Kuboden som en velplassert kompanjong. Det er kjekt å være flere om å dele på standen slik at det er mulig å litt «fri» innimellom. Oppfølging og oppbygging av Norsk Bufe på Dyrskun har mer eller mindre vært en jobb som Ingvild Oldre Heggom har gjort på dugnad disse tre årene, og det er klart at ho ikke kan gjøre dette i alle år fremover. Dersom vi ønsker å fortsette å være med på Dyrsku`n i årene fremover så bør raselagene også engasjere seg mer enten ved hjelp av mannskap/arbeid eller økonomisk støtte. Vi vet det er flere som har interesse i å etablere seg i Husdyrhallen som f.eks Norsk Jersey o.l. så det er ingen grunn til å gi bort plasseringen vi nå har bygd opp for rasene. 

Ellers var årets stand veldig godt besøkt og det er positiv interesse for rasene våre der. Både for nye og eksisterende produsenter og andre. Takk til raselagene og Norsk Genressurssenter som har bidratt med materiell, brosjyrer, medlemsblad og plakater. Vi selger også bøker for fjordfelaget, telemarkfelaget, dølafeboka, Kom Jentene mine og ku-kalenderen på standen. Anne hadde med seg flere flotte fotografier av bl.a. kyr og veldig populære Dølafe- t-skjorter! 

Ingvild har hatt faktiske kostander for 7200 kr. for opphold og reise for Dyrskun`n og ønsker å høre om Norsk Bufe er villig til å dekke noe av dette. Da er det ikke regnet noen timespris for arbeidet ellers i helga eller mat. Halvårsmøtet fant det aktuelt at dette tar AU en stilling til og bidrar med å dekke kostnader som AU finner fornuftig.    

  1. 12. Plan fremover – Hva skal vi jobbe for fremover?

             Prosjektmidler, søknader, utstillinger o.l. 

Norsk Bufe skal arbeide med å få på plass gode søknader på prosjekter med langsiktige planer som dekker opp for utstillinger, stand på Dyrsku`n og utarbeiding av et veilederhefte for våre raser. 

Se også punkt 16 og 17 Innspill fra raselagene og eventuelt, over saker vi bør ta tak i. 

Utover dette følger vi det vanlige års-hjulet vårt med møter i forkant av jordbruksforhandlingene, dyreutstillinger og informasjonsarbeid.Møter med faglag og Departementet er fortsatt noe av det viktigste AU gjør, og dette må prioriteres!

 Vi er åpne for innspill fra raselagene til årsmøtet for videre planlegging derfra. 

 

  1. 13. Økonomi.

Laget har pr. 25/9-17 kr. 72 978,68 på konto. 

Medlemskontingenten i Norsk Bufe bør tas opp på årsmøtet. Flere mente at denne er for lav.

Utgifter til stand på Dyrskun må inn i budsjettet.

Det er og forslag om at Lederen i laget bør ha et honorar for jobben som nedlegges. Dette må vi ta opp på årsmøtet, med evt. vedtektsendring. 

 

  1. 14.Jarlbergsfelaget? 

 Vi er bekymret for utviklingen i laget. Siden vi ikke får tilbakemeldinger eller vet hvordan ståa i laget er det siste året, vil det være naturlig å spørre om laget fremdeles eksisterer? Laget har heller ikke respondert på henvendelser eller gitt tilbakemeldinger på hvorfor de ikke har betalt kontingenten i Norsk Bufe. Eller om laget i det hele tatt har økonomi, eller et fungerende styre. Det er vanskelig for Norsk Bufe å hjelpe eller gjøre noe for laget så lenge vi ikke får tilbakemeldinger. Anne R.K. Saglien har noe materiell etter Olav Sunde som kanskje kan være av interesse for Jarlsbergfelaget. Håper vi får tilbakemeldinger fra laget etter at dette referatet blir sendt ut.  

  1. 15.Tyr

Vi ønsker å få til et samarbeid med Tyr angående promotering av de norske landrasene, på lik linje med Dexter, Highland cattle og Galloway. Når vi ser på utviklingen innen våre raser så er det ammkua som står for økningen, og neste år vil sannsynlig andelen av ammekyr være høyere enn melkekyr i våre raser. Om vi liker det eller ei så er det dette som er fakta, og det er iallefall gledelig å se at melkekubestanden foreløpig er stabil. 

Hilde har snakket med Lisa Aasand, som er ansatt i Tyr, om dette. Hun vil gjerne være en kontaktperson. Vi tar opp dette igjen etter nyttår da Tyr er underbemannet akkurat nå.

Staur er ikke et alternativ for våre raser, da det er forbehold de tunge kjøttferasene. 

  1. 16.Andre innspill fra Raselagene.

-Samkjøring av kuregisteret og storfekjøttkontrollen må snart bli i orden. Vi har blitt lovet dette i flere år nå! I tillegg er det bekymring blant raselagene over kapasiteten på Norsk Genressurssenter for å serve lagene og produsentene framover. Økning av dyr vil også medføre økning av arbeidsmengde på avlsrådgivning og annet til flere produsenter. I tillegg ønsker raselagene større fokus på sine interesseområder der Genressurssenteret må bistå. 

AU ble oppfordret til å skrive et brev til departementet angående dette. 

- AU bør også ta opp med Nortura dette med krysningsdyr. Vi som driver renraset blir «straffet» med dårlig klassifisering og dermed lavere kilopriser, mens de som krysser kuene sine med kjøttfe får bedre betalt. (Se Angusavtalen til Nortura). 

Videre bør vi få en oppdatering om Urfe og Norturas videre arbeid herfra. Det har vært lite informasjon om Norturas overtagelse av Urfe og vi kan ikke se hva de tenker om satsning på våre raser. Ingvild har vært i samtale med Ola Hammer Langleithe der han sier at han arbeider med å få til et seminar i Trøndelag kanskje allerede i høst-17, og et større seminar på landrasene og Urfe i Valdres i løpet av 2018. Han har også ytra ønske til Nortura om å måtte ta landrasene på alvor og ansette en rådgiver som kan arbeide for og med landrasene. En tilbakemelding til Urfe på halvårsmøtet er at 7 ukers avtale på innmeldt slakt ikke er gunstig for produsentene. Dette bør de gjøre noe med dersom de vil beholde faste produsenter videre. 

- AU bør se på veiledende priser på kjøtt ved direktesalg. Det er greit at vi ikke utkonkurrerer hverandre, og samtidig tar den prisen vi fortjener. Viktig å unngå at noen underpriser seg, det er tap både for den enkelte og for landrasekjøttet.

- AU bør jobbe videre med problemet med kravet til minstelevering av mjølk til Tine. Kravet er hevet fra 30 til 45liter pr dag. Vi har tidligere vært i kontakt med Tine ang. dette og vi tar igjen imot ballen fra våre produsenter for å følge opp saken som skaper vansker med få kyr og mindre melkemengde på tanken. Det er viktig å være synlige og henge på slik at vi ikke risikerer at Tine igjen øker minstekravet uten å ta hensyn til rase og melkemengde. 

 

  1. 17. Eventuelt.

- HUSK registrering til ku-registeret før 1.oktober!! Ny søknadsfrist!!

- Nye brosjyrer og plakater: ser på dette i den langsiktige planen

- Osteløypa – skal vi gjøre noe tilsvarende? «Landrase-løype»? Tanken er lufta på halvårsmøtet. Raselagene kan tenke på dette og komme med innspill på årsmøtet.

- VitenSmakÅs 14. oktober: arrangement der resultatene fra forskningsprosjektet med mjølk fra de norske landrasene blir presentert. Vi har blitt invitert til å stå sammen med dem på stand og selge/vise fram mjølkeprodukter fra rasene våre. Hilde prøver å få tak i produkter og tar turen til Ås.

-AU har sendt en søknad til Lmd om tilskott til organisasjoner. Men dette får vi ikke svar på før i februar 2018 og det er derfor vanskelig å planlegge med disse midlene.

- Arrangement på Bygdø Kongsgård for å promotere rasene og produktene vi har. Her møter vi et annet publikum enn andre arrangement vi deltar på. Det skal vi ikke undervurdere. Forslag til dato 26.mai 2018. AU arbeider videre med dette. 

- Arrangere seminar? Dette er en viktig møteplass og bør prioriteres.

- Dato for Årsmøte i Norsk Bufe ble bestemt til fredag 16.februar 2018.

 Vi har tidligere bestemt at årsmøtene bør legges til området rundt Gardemoen for at det skal være lett tilgjengelig for de fleste. Vi diskuterte imidlertid om vi denne gangen skal legge møtet til f.eks. Førde eller andre steder nærmere vestlandet for at det skal bli lettere for Fjordfelaget og Raukollelaget å komme. Det overlates til AU å ta stilling til dette.

            Takk for godt møte!

                                                                    Ref. for Norsk Bufe; Ingvild Oldre Heggom

 

 


 

 

 

Referat Årsmøte 2017

REFERAT ÅRSMØTE I NORSK BUFE, 4.MARS 2017, THORBJØRNSRUD HOTELL.

Møtte og stemmeberettige frå laget: 

ØR: Gunhild Dangstorp, Grethe W. Sunde. VFF: Nils Drabløs og Ole Martin Bolstad. DF: Sigmund Sørum og Anne Ragnhild Korsvold Saglien. TM: Hilde Riis og Kjell Trandokken. 

VR og JBF ikkje møtt.

Observatører ved møtet; Aslak Snarteland, Ola Hammer Langleite, Bjørn Karsten Ulberg, Hans Gubhage, Barbro Stordalen og Andrea Dijkstra.

Sektretær i Norsk Bufe; Ingvild Oldre Heggom

Frå valgnemda: Erik Skretteberg

 

  1. Innkalling og saksliste godkjent.
  2. Hilde Riis valgt til ordfører og Ingvild Oldre Heggom som referent.
  3. Ole Martin Bolstad og Gunhild Dangstorp valgt til å underskrive årsmøteprotokollen.
  4. Årsmelding. Ingvild Oldre Heggom leste opp aktivitetene gjennomført for Norsk Bufe for siste år:

Årsmøtet for 2016 var 19-20 februar på Gardermoen Airport hotell.

8-9mars: Møter i forbindelse med  jordbruksforhandlingene i Oslo; Landbruksdepartementet, Norsk Bonde og Småbrukarlag, og Norges Bondelag. Hilde Riis, Nils S. Drabløs møtte her. Morten Bjerkvik var med på møtet med Bondelaget.

12.mars: Dølafelaget markerte 20-årsjubileumet sitt på Glomstad. Hilde Riis og Erik Skretteberg møtte her frå Norsk Bufe.

Det er søkt tilskudd til info og utstilling ved Bygdø Kongsgård. Denne ble avslått, og det ble heller ikke noe av arrangementet i regi av Norsk Bufe i år, siden kongsgården ikke prioriterte ku-raser i år. 

4.juni: AU-møte på Biri.

23. august: AU-møte. Telefonmøte.

28. august: ku-utstilling og markering av Dølafelagets 20 år på Glomdalsmuseet.

9-11. september: Dyrsku`n i Seljord. Norsk bufe hadde stand i Husdyrhallen, Telemarksfelaget på Sterke-Nils-tunet. Telemarksfelaget og Laget for Østlandsk Rødkolle stilte med dyr på utstilling. ( i tillegg var det 1 VR og 1 STN). 

Anne Ragnhild K. Saglien har stilt på stands med Kuboden fleire steder: Fjordingmartnan i Lom. Stryne messa, Ottamart`n, Stav, Glomdalsmuseet. 

Hilde Riis har skrevet brev til Strix og produsenter i Norsk Bufe ang. Dyrehold og avtaler på «Farmen».

4 november: Halvårsmøte Norsk Bufe på Clarion hotell & congress Oslo Airport Gardermoen.

18.januar: AU-møte telefonmøte.

19.januar: Hilde Riis møtte for Norsk Bufe på åpen høring i Stortingets Næringskomitè.  

23.januar: Hilde Riis og Aslak Snarteland hadde møte med Strix i forhold til «Farmen».

3-4. mars: Seminar for de norske landrasene for storfe,  på Thorbjørnsrud Hotell, Jevnaker. Dette seminaret har det blitt søkt tilskudd om før gjennomføring. 

4.mars: Årsmøte i Norsk Bufe, etter endt seminar på Thorbjørnsrud Hotell. 

 

  1. Rekneskap. Omsider har Ingvild Oldre Heggom fått tilgang på konto og penger for Norsk bufe. Nå gjenstår det å få på plass og kreve inn kontigenter frå raselagene som ikke har blitt gjort. Samt få oversikt og følge opp kontoen skikkelig.  Pr. 4.mars er det 37 231,56 kr. på kontoen. 

Regnskapet er gjennomsett og godkjent av revisor Kjell Trandokken. Godkjent.

  1. Budsjett og kontingent. Her gjenstår det nå å få oversikt over og kreve inn manglende kontingent. Den er satt til 1500kr pr. lag pluss 5 kr pr medlem. Denne høyner vi ikke i år, pga. overgangen til ny kasserer som henger igjen. Neste årsmøte får diskutere om vi skal høyne kontingenten fra neste år. 
  2. Arbeidsplan   
  • Møte i Landbruksdepartementet, Norges Bondelag og Norges bonde og småbrukarlag i samband med jordbruksoppgjøret.
  • Bygdø utstilling/vårsleppet.
  • Utstillinger Glomdalsmuseet, Dyrsku`n, osv. (NB: grønne besetninger.)
  • Innspill til Tyr for promotering av våre raser på lik linje med andre ekstensive raser. 
  • Informasjonsstand i husdyrhallen på Dyrsku`n.
  • Matmerk, overordna kvalitetskriterier, samarbeid med kommersielle aktører for kjøtt- og melkeprodukt.
  • Melkeprosjektet NMBU—veien videre? 
  • Vurdere skreening (som STN-laget gjør) i forhold til kartlegging av kasseininnholdet i melka i forhold til  genetiske ressurser. 
  1. Valg.

Leder:  Hilde Riis 

AU nye medlemmer: Mari Bjørnsrud Gabrielsen og Ole Martin Bolstad.

Revisor: Kjell Trandokken

Valgkomite: Erik Skretteberg (leder) og Morten Bjerkvik.

 

  1. Innspill til jordbruksforhandlingene; viser til skrivet «Situasjonen for våre landraser 2017» fra Hilde Riis:

Det sentrale tilskuddet til for bevaringsverdige raser bør økes til minst 5000kr. Og vi ønsker et tilskudd på kalv og ungdyr i tillegg.

Det er mange som har tapt på tilskuddet når rmp-midlene fra fylket falt fra. De får mindre pr.ku nå når ordningen er blitt sentral. Dette er et steg tilbake i bevaringsarbeidet. 

Forslaget om ekstra tilskudd til setring fjernes, dette bør gå via Norsk seterkultur, og vi bør konsentrere oss om bevaringsarbeidet på rasene.

Båsfjøs for alle landraser, ikke bare de med horn, må fortsatt være mulig i framtida med dispensasjon fra løsdriftskravet. 

 

Forslag oppdatering til veiledende livdyrpriser: fra 17 000kr for drektig ku/kvige. Åringskvige 12 000kr. Kalv over 3 mnd. min. 6000kr. Oksekalv under 3 mnd. 3000kr. Kvigekalv under 3 mnd. 4000kr. Okser slaktepris +1500kr.

 

Alle raselagene bør få sikra seg navnet på raselagene via Patentstyret, slik at vi sikrer oss råderett over våres egne rasenavn. AU ser videre på saken. 

 

Fellesblad: Spørsmålet er om vi skal ha EITT fellesblad i året, og at raselagene fortsatt viderefører sine eigne blad ellers.  Poenget med bladet er å flette mer samarbeid mellom lagene. Lagene som har møtt på årsmøtet er positive til dette forslaget, men vi oppfordrer alle raselagene om å ta et styremøtevedtak på dette før halvårsmøtet. 

 

Kuboden, søknad om tilskudd: Raselagene og Norsk Bufe har alle svak økonomi, og ser seg ikke i stand til å kunne bidra med tilskudd til Kuboden i år. Vi legger til rette for at Kuboden kan få plass på Norsk Bufe sin stand på Dyrsku`n uten kostnader for Kuboden der. 

 

Ref: Ingvild Oldre Heggom

For Norsk Bufe

 

 

 

 


 

 

 

 

 

Referat fra halvårsmøte 2016

       HALVÅRSMØTE I NORSK BUFE, 04.11.2016.

CLARION HOTEL OG CONGRESS OSLO AIRPORT, GARDERMOEN.

 

Møtte: Morten Bjerkvik, Gunnar Haugo, Gunhild Dangstorp, Erling Ek, Sigmund Åbjørnsbråten, Hilde Riis, Bjørn Hermandsen, Anne R.K. Saglien, Nils Drabløs og Ingvild Oldre Heggom  

 

 

  1. Leste opp og oppdaterte årets aktiviteret.

Ønske om Kuboden på Dyrsku`n. 

 

 

  1. Rmp-midlene er borte. Ny statlig sats er 2900kr. Det har slått både positivt og negativt ut, avhengig av fylke, rase og ungdyr, mordyr.  Men for rasene er det absolutt et slag tilbake, så her har vi fremdeles en jobb å gjøre i forhold til jordbruksforhandlingene.  

 

  1. «Farmen», har vist dårlig dyrehold og det har vært flere uheldige episoder, som går på bekostning av de produsentene som har lånt bort dyrene sine. Vi krever at det skal tas alvorlig når det gjelder dyrevelferd for at det skal være positiv reklame for rasene. Det har blitt sendt brev til Strix/tv-selskapet. Vi MÅ sette skikkelige krav, med ordentlige avtaler og betaling. Det finnes ikke dyreansvarlige eller dyrleger som er skikka nok til jobben som har blitt brukt tidligere. Norsk bufe bør kontakte de for å få på plass eit møte og få dette på plass på fortløpande. Det bør i alle fall ikke sendes gode kyr, kyr med kalvingsvanskar, eller kyr som ein ikke ønsker å få øydelagde.

 

  1. Hjemmesida –hvordan kan vi bli flinkere her?  Berit gjør en god jobb for hjemmesida vår, men vi må bli flinkere til å sende henne oppdateringer osv. Sekretæren får hovedansvar her… (Ingvild Oldre Heggom). FB-sida går greit. 

 

  1. Økonomi. Pr. 4/11-16 er det 57 000kr. på konto. Nå skal ALT i forhold til overdragelse av kontoen være på plass. Ingvild har fått tilgang på nettbanken i Sparebank 1 Gudbrandalen, men har ikke rett konto med pengene på enda… Det har ikke blitt sendt ut medlemskontigent til lagene i 2015 og 2016, dette er veldig beklagelig, men håper vi får dette på plass fortløpende i 2017 når kontoen endelig er overført til kasserer (etter nesten to år!)

 

  1. Ammekuproduksjon er en vesentlig del av våre raser. Hvordan stiller TYR seg til et tettere samarbeid for våre raser? De promoterer allerede Dexter, Galloway og Highland… 

          Hvordan løser de sine seminokseemner? Kan vi også lære noe her?

 

          AU- vil gjerne ha et møte med dem for å lodde stemninga…

          NB: Husk at vi vil beholde dyrene rasetypiske og ikke framelske 

          større dyr. 

 

  1. Plan fremover:

Vi må jobbe mot faglagene og støtte gjennom jordbruksforhandlingene. Den statlige satsen pr. dyr, også ungdyr må bearbeides. 

Ta opp og følge på med våre interresser opp mot TYR, Tine og Nortura.

 

Ønske om fellesblad til jul 2018?

 

Dyrsku`n i Seljord (September) – kan vi klare å stille alle rasene i år? 

 

  1. Dyrsku`n 2018: alle raselagene må jobbe innad i sine kretser for å få folk til å stille med dyr til utstilling. 

Vi har selvfølgelig telemarkskyr på plass, Østlandsk Rødkolle har gjort det bra de siste to årene og vil fortsette å jobbe for flere kyr til Dyrsku`n. De andre raselagene må også ta i et tak nå! 

 

Det er også viktig å få med dommere som kjenner til rasene ved bedømming, det blir helt feil å bedømme våre kyr på NRF-kriterier. Dette gjelder alle utstillinger. 

 

Stand inne i husdyrhallen er positivt, og vi bør utnytte dette potensialet enda bedre! Kuboden til Dyrsku`n 2018 i tillegg?

 

  1. Innspill fra raselagene:

Er inntak av seminokseemner med alder 3mnd. fleksibelt nok for våre raser? Evnt. uttak fra ammekubesetning i så ung alder er både vanskelig og i mange tilfeller uaktuelt. Men ingenting er umulig, dersom en ønsker å arbeide litt ekstra for bevaringsarbeidet. Geno sier nei til å ta inn eldre kalver. TYR tar inn eldre kalver, men de har et annet system på seminoksekalvene. De har også mulighet til å selge ut igjen kalvene etter endt tjeneste? 

Hør med TYR ang. alt dette ved møte med AU.

 

Felles blad? Anne R.K. Saglien kan nå «legge» bladene selv, og sparer oss for dyre kostnader fra trykkeriet før trykking. Kostnadene for et felleblad bør deles på alle raselagene, norsk bufe og evnt. Urfe. 

Reklame i bladene? Kan dette være en måte å få hjelp til kostnadene? 

Det kan være et ønske om et felles blad til jul, men at raselagene ellers lager sine egne blad resten av året. 

(Et 24 siders blad vil koste rundt 20 000kr i blad og porto. + lønn for jobben til Anne.)

 

Tine sitt minstekrav 45l/dagen er utfordrende for små besetninger, og vi er særlig sårbare ved celletall for å dra opp leveransen når en er i oppstart eller avsining. Vi må forsette å holde dialogen til Tine varm, siden vi ikke kan klare å følge opp dersom minstekravet økes enda mer. Vi må vise til nasjonale retningslinjer for bevaring av rasene, og at næringene gjør det vanskelig/uholdbart å drive med våre raser. 

Nortura gir trekk for lette raser (700kr) ved livdyr, samt ikke tilskudd for slakt under 175kg. Vi må få en dialog med Nortura om kvantitet eller kvalitet? Det samme gjelder her som ved Tine.

Hva skjer med Urfe? På møtet fikk vi melding om at Urfe slik vi kjenner det i dag, sannsynligvis går ut i konkurs. Det er synd, nå når mengden av «urfe»-slakt har tatt seg godt opp. Markedet for våre raser er det, men det er for dyrt å drifte slik Urfe har gjort det pr.d.d. Det ligger føringer inne for at Nortura overtar Urfe, men hvordan det virkelig blir framover er for tidlig å si. Håper at ting er blitt mer håndfast inne nyttår, og at vi vet mer om muligheten for merpris ved slakt av våre raser. 

 

Dølafelaget stilte spørsmål om krav til produksjon i hht. produksjonsstøtte. For at ei ku skal være berettinget produksjonsstøtte som melkeku, må ho produsere minst halvparten av RASENS GJENNOMSNITT. Dette er det ikke alle landbrukskontor som har satt seg godt nok inn i. og det er viktig å understreke at de skal måles opp til rasens produksjon og ikke nrf. 

 

Øke tilskuddene pr.dyr. Etter RMP-midlene ble fjerna og tilskuddene ble likt over hele landet, har det dessverre gått i feil retning for mange. Eks i telemark får de nå 1300kr mindre pr. ku. Vi må fortsette kampen her! 

 

Tilskudd til aktiv seterdrift eller småskalaproduksjon med våre raser. Kan vi få til noe her som gjør det mer attraktivt å bruke våre raser mer bevisst innenfor setring og nisjeproduksjon?

Sentralt eller regionalt? 

 

Hva med mulighetene som ligger i å starte opp igjen i eksisterende båsfjøs med våre raser? Vi er ikke pålagt løsdrift (ennå), og det er brukere som har fått starte opp i gamle fjøs med båsdrift med grunnlag for å bruke kun våre raser. Kan dette brukes aktivt fremover for å få folk til å begynne/satse på våre raser? Før vi «går ut» med dette som et salgsargument bør vi være sikre på at vi får fortsette på dette grunnlaget uten at reglene og unntakene fjernes.

 

Vi trenger mer/nytt informasjonsmateriell fra Nibio/Genressurssenteret. De gamle brosjyrene og plakatene er snart borte, og vi trenger nye og oppdaterte materialer derfra. 

 

SEMINAR: Produktutvikling og brainstorming for kyrne! Kjøtt-mjølk-annet? 

Telemarksfelaget har midler til å få i gang et seminar. De andre lagene og Norsk Bufe bør bli med og samarbeide om å få til dette til vinteren (2017)

 

 

 

 

 

 

 

          

 

 

Referat fra Årsmøte februar 2016

REFERAT FRA ÅRSMØTE I NORSK BUFE 19.-21.FEBRUAR 2016,

 PÅ GARDERMOEN AIRPORT HOTEL

Møtt: Morten Bjerkvik og Sigmund Sørum (DF), Bjørn Hermandsen og Gunhild Dangstorp (ØR), Elvira Trindborg og Tom Myrheim (VR), Kjell Trandokken (TF), Kjell Håkull og Nils Drabløs( VFF), samt AU i Norsk Bufe; Anne R.Korsvold Saglien, Hilde Riis, Erik Skretteberg og Ingvild Oldre Heggom.

Erik ønskte velkommen og vi tok en rask presentasjonsrunde på de fremmøtte.

Sak 1: Godkjent innkalling og sakliste.

Sak 2: Ordfører: Erik Skretteberg. Referent: Ingvild Oldre Heggom.

Sak 3: Underkrift årsmøteprotokollen: Morten Bjerkvik og Sigmund Sørum.

Sak 4: Årsmelding ble lest opp av Ingvild Oldre Heggom. Det har vært mye aktivitet i året som har gått. Positivt for rasene, men til tider mye å gjøre for AU. Husk å benevne folk i årsmeldinga med fullt navn, for å ikke skape misforståelser og for ettertiden.

Sak 5: Regnskapet ble lagt frem av Kjell Trandokken. Det trengs bedre oppfølging på at alle betaler inn medlemskontigent og at utsendte regninger purres slik at de blir betalt i rett regnskapsår. Føring av bilag og ut/innbetalinger skal etter hvert over til Ingvild Oldre Heggom, som tok over sekretærstillinga til Anne Saglien ved forrige årsmøte. Dette har vist seg å være vanskeligere enn først antatt ihht. bankkonto o.l. Men etter dette årsmøtet skal både Anne og Ingvild samarbeide om å få dette på plass og at regnskapet blir satt på plass. Resultat ved nyttår 2015/16 ble et overskudd på 7021,77kr. Egenkapital var da 67 899,56kr. Regnskapet ble godkjent.

Sak 6: Budsjett ble satt opp til 37 500kr i inntekt og 53 000kr i utgifter. Det vil si et underskudd på 15 500kr.

Vi bør skille mellom vanlig drift av Norsk Bufe og prosjekter. Det er også vanskelig å sette opp gode budsjett siden mye av «inntektene» våre iløpet av året kommer som prosjektmidler. Dette beror igjen på hva vi søker om midler til og om vi får innvilget disse. Mesteparten av aktivitet i laget betinges i at vi klarer å skaffe prosjektmidler. 

Kontigenten for 2016 forblir uendret. Det vil si 1500kr pr. raselag, pluss 5kr.pr.medlem.

Sak 7: Arbeidsplanen blir lest opp av Erik. Utover de vanlige møtene, prioriterer Norsk Bufe for 2016 Informasjon og ku-visning på Bygdø, samt Dyrsku`n i Seljord.

Bygdø er en viktig informasjonskanal ut til folk, som vi ellers ikke møter andre steder. De to siste årene har vi vært til stede på høsten i forbindelse med Økouka i Oslo. Dette er en tid på året der det skjer mye på utstillingsfronten/markeder, og vi ønsker nå å legge vårt opplegg til familiedagen med ku-slippet som blir arrangert i mai (i år 1.mai). Norsk Bufe tar kontakt med Bygdø Kongsgård for å finne en løsning på dette.

Dyrsku`n i Seljord 9-11.september. I år er det jubileumsutstilling for Dyrsku`n og vi ønsker å få alle rasene representert på utstillinga. Gjerne at raselagene kan stille opp på informasjonsstand med Norsk Bufe inne i Husdyrhallen. 

Vi trenger uansett bra med informasjonsmateriell fra alle raselagene som vi kan dele ut og vise til både på Dyrsku`n og på Bygdø. Fint om raselagene tar tak i dette og skaffer slikt. 

Brev til Tine. Vi hadde oppe og diskuterte rundt temaet med økt minstelevering fra 30 til 45 liter/melk/dag fra Tine. Dette for at vi bedre kan sette oss ned og gi en konstruktiv og imøtekommende dialog med Tine angående denne problematikken for besetninger med konsentrert kalving og lav melkelevering til tider. Tine begrunner dette med problemer ved kjøling og kvalitetsavvik av melka ved så små mengder. AU jobber videre med å formulere et brev til Tine som tar opp våre spørsmål og krav rundt dette.

Brev til Nortura. Angående de nye kravene som kom før jul der bl.a. en endring på leveringvilkårene deres IKKE gir tillegg for slakt under 175kg. Heller ikke kalv. Samt spørsmål om trekk for lette raser ved livdyromsetning. Nå konkluderte vi i at det mest sannsynlig er lite livdyromsetning av våre raser via Nortura, men dog. Vi ble enige om å undersøke mer rundt Norturas satsning av lokalmatprogrammet «Kjøttkompaniet», og deres interesse for lokalmat med tanke på våre raser. AU jobber videre med å finne ut hva Nortura faktisk gjør i disse sakene når det gjelder slakt av våre raser, og hvordan og om det rammer oss. Gjør det det må vi sende et brev og uttale oss om saken.

Brev med kalkyler fra Nils Drabløs til departementet. Det er kanskje på tide å få frem reelle tall på hva det koster å drive bevaringsarbeid. Driftsinntektene på f.eks melkebruk med fjordfe er betydelig mindre enn om man skulle drive samme utgangspunkt med plass/areal med NRF. Staten har forplikta seg til å ta vare på rasene, og det bør kanskje vises til tall og prognoser som bør tilsi at de bør øke tilskuddene for bevaringsarbeid. Hva skal til for å få nye produsenter til å satse på rasene? Dette ligger til grunn for at RMP-midlene nå blir fjernet og at Staten må øke satsene pr.dyr i tilskudd som blir betalt fra dem. Nina Sæter mener vi bør forvente at det øker fra dagens 2200kr til 3500-4000kr pr.ku. Vi mener det bør økes enda mer, samt innføres tilskudd for ungdyr/kalv. 

Livdyrpriser; vi er enige om at vi må verdsette dyra våre mer, og pris ved livdyrsalg uansett ikke skal være lavere enn slaktepris. Hva kan være en prissetting som alle kan forholde seg til som veiledende? Bør vi sette en fastpris på drektig ku til 15000kr opp til 400kg, med tillegg med eks. 45kr/pr/kg over dette? Vi bør også sette krav til stambokførte okser og stamtavler i avlen for å ta rett pris. Vi oppfordrer alle raselagene om å arbeide med, og tenke igjennom hva og hvordan de ønsker livdyrpriser for sin rase. Dette for at vi kan ta saken opp igjen på halvårsmøtet, når raselagene kan møte godt forberedt til denne saka.

AU skal også søke om midler til roll-ups og div. til utstillinger og informasjonsarbeider. 

Ingvild skal bestille besøkstid i departementet for å fremme Norsk Bufe der. Vi ble invitert av Listhaug i fjor, året før ba vi om å komme. Det er aktuelt å få til et tilsvarende møte igjen i år. 

Norsk Bufe har fått invitasjon til å delta på Dølafelagets 20-års jubileum. Både i Gudbrandsdalen i mars, samt utstillinga på Glomdalsmuseet i august. Mye spennende som står på programmet her.

Sak 8: Valg

Erik Skretteberg har varslet at han ønsker å trekke seg som leder i Norsk Bufe. Dette respekterer vi og ser behovet for en ny leder. 

Leder: Hilde Riis (ny)

Medlem: Anne R. Korsvold Saglien (gjenvalg)

Medlem: Bjørn Hermandsen (ny)

Revisor: Kjell Trandokken (gjenvalg)

Valgkomitè: Stig Erik Vold (ikke på valg), og Erik Skretteberg (ny).

 

Sak 9: Innkommende saker

Innspill til jordbruksforhandlingene. Hilde leser opp «Situasjonen for våre landraser 2016», og søker aktive tilbakemeldinger på hva vi ellers bør få med.

Vi må se på sammenhengen med å ta vare på småbrukerne også i den norske landbrukspolitikken, dersom vi i det hele tatt skal kunne ha de norske landrasene av storfe.

Vi må snart kreve en større kompensasjon for bevaringssarbeidet vi gjør i forhold til Statens forpliktelser ovenfor rasene.

Regelen med kalving pr 15.måned for å få ei ku registrert med rett til tilskudd, bør økes til 18.måneder for våre raser. Dette slår fort ut dersom det er litt ekstra plunder med å få ei ku drektig igjen raskt. Skjer dette med ei Nrf-ku så blir ho slakta, men våre raser har ikke råd til å «miste» gode avlshunndyr på denne måten. Da er det ekstra surt å miste tilskuddet til tross for aktivt bevaringsarbeid.

Vedtektsendring; vi ønsker å endre fristen for innsending av saker til Norsk Bufe for Årsmøtet fra 01.12 i kalenderåret før årsmøtet, til at saken(e) skal være innkommet til Norsk Bufe senest 4 uker før fastsatt årsmøte.  Vedtektsendringen ble godkjent av årsmøtet.

 

Møtet hevet.

Gardermoen 19.februar 2016. 

 

 


 

 

Halvårsmøte på Skretteberg

REFERAT FRA HALVÅRSMØTET I NORSK BUFE, FREDAG 9.OKTOBER 2015

Møtt: Erik Skretteberg (ØR), Gunhild Dangstorp (ØR), Sigmund Åbjørnsbråten (VR), Hilde Riis (TM), Erik Fleicher(TM), Kjell Gunnar Håkull (VFF), og Ingvild Oldre Heggom (VFF).

Etter hvert møtte også Erling Ek Iversen (ØR og valgkomite), Stig Erik Vold (JBF og valgkomite).

Andre: Berit Aslaksby (redaktør Nettsida bufe.no og adm. På Facebook), Ragnhild Aaboe Inglingstad (Stip. NMBU) og Ola Hammer Langleite (Urfe as).

Det var dessverre noe bortfall i oppmøte denne gangen. 

Vi møttes til mat kl.14der Erik og Thor Martin hadde laget til et flott koldtbord. Ingen grunn til å leie oss inn på hotell heretter! Etter hvert som folk hadde fått spist og klokken nærmet seg 15.00 ønsket Erik Skretteberg velkommen til halvårsmøte, der vi først tok en rask presentasjonsrunde av oss som var tilstede til Ragnhild Aaboe Inglingstad, før hun startet sitt innlegg om melkeprosjektet (Gerd Vegarud er prosjektleder) som nå er godt i gang på NMBU. (se vedlagt fil med PP.) 

Dette prosjektet gir oss en større forskning på genetikk og melkeegenskaper på rasene våre, og det var veldig interessant å høre på hva hun hadde å fortelle. Målet deres var å få minst 30 individ av de ulike rasene med i prosjektet. Foreløpig var de ikke helt i mål med Telemarksfe (28 stk), Dølafe (26 stk) og Vestlandsk Raudkolle (28 stk), men de er veldig tett opptil. Prosjektet stenger for nye individ ved nyttår, så det er fremdeles mulig å få inn kyr som har kalvet nå i høst/ eller skal kalve før nyttår. De samler inn blodprøver, melkeprøver (2stk i løpet av laktasjonen), samt forprøver. Det blir spennende å høre hvordan arbeidet og forskningen deres går fremover, og både vi og de ønsker tett samarbeid videre. 

 

Sak 1. Erik oppsummerte årets aktivitet. ( se eget vedlegg)

Det har vært mye aktivitet siste året. Det er positivt for rasene! Medieprosjektet og andre aktiviteter som enkeltmennesker rundt om i landet har gitt bra med informasjon ut til folket. Det er flere markedsdager og dyreutstillinger rundt om i landet som vi kan bruke/være med på for å vise oss og rasene frem. Men dette avhenger av «egeninnsats» fra enkeltmennesker som står på for rasene. 

Vi ser det blir mye komprimert aktivitet i slutten av august og i september. Vanskelig å nå over på alle arrangementer da.

 

Sak 2. Medieprosjektet. Ola Hammer Langleite møtte ihht. denne saken.

Det var ca 13-14 oppslag i media på kort tid i våres. Det gikk litt fort i svingene da dette prosjektet kom i gang. Dette var bevisst fra Ola/Urfe sin side ihht tidspunktet som dette ble satt i gang i forhold til jordbruksforhandlingene. Myndighetene HAR forpliktet seg til å ta vare på det genetiske mangfoldet vi jobber med, og det er veldig positivt at vi kom oss frem i media for å få større fokus på rasene. Prosjektet har nådd ut til minst 500 000 mennesker. Det ble jobbet aktivt med begrepsforvirring ihht. «urku/urfe» kontra rasene.

Resultatet ble veldig bra! Og prosessen var lærerik i forhold til hvordan vi skal forholde oss til media, ved uttalelser og begreper. Et godt utgangspunkt til videre arbeid med raseprofilering osv. 

Ola sender inn avsluttende rapport for prosjektet.

Vi kan jobbe videre med hva «folket» er opptatt av; Beite og «grasfeed» -> sunt kjøtt!  Dette er i alle fall en vinn-vinn situasjon for rasene våre som er avlet for å utnytte beiter og utmark maksimalt!  

 

Sak 3. RMP-midler som står i fare, bl.a. rasetillegg, stølstillegg, beitetillegg. Dette blir praktisert ulikt rundt om i landet, og har mye å si for drift av rasene våre å gjøre. Når det gjelder rasetilleggene ønsker vi at dette skal bli nasjonalt likt over hele landet (statlig i stedet for RMP). Ei ku er like utryddningstrua uansett hvor i landet og av hvilken rase ho er av. 

AU skal sende brev til departementet og forhøre oss om hva de har tenkt å gjøre. Fylkesmennene bør vi også kontakte ang. dette. 

 

Sak 4. Tine`s økte krav. Pr. i dag er minstekravet satt til 45l melk pr dag. ( 90l på 2-dagers levering.) Tidligere var kravet 30l melk pr. dag (60l på 2-dagers levering). Dette slår negativt ut for besetninger med raser som gir mindre melk pr. ku. Her blir vi enda mer avhengig av flere kyr i laktasjon samtidig ved oppstart. Dette kravet bør stå ihht. rasene på samme måte som for totalproduksjonen for laktasjon pr. ku ihht. rase ( eks 6500l/NRF, mindre på våre raser.) AU sender brev til Tine ang. denne problemstillingen. Hvor mange produsenter kan dette gjelde? Og begrunne godt hvorfor de skal kunne fire for oss og ikke alle andre? Vi skjønner jo at de har satt regelen for en grunn, men det bør uansett ikke gå utover produksjon på de nasjonale rasene.

 

 

Sak 5. Livdyrpriser.

Høyere etterspørsel-høyere priser?

Vi BØR i alle fall ta slaktepris uansett, men det SKAL lønne seg å selge livdyr. Vi driver ikke veldedighet lenger! Det er stor etterspørsel og lite livdyr på markedet, ingen grunn til at vi skal underprise oss. 

Bruk gjerne/helst retningslinjene til Nortura/Fatland osv. ved salg av dyr. Dette hjelper oss både som kjøper/selger å få «rett pris», samt en sikkerhet for selger ved betaling. Dette bør vi sette oss inn i og se mer på til årsmøtet. Oppfordrer dermed alle å se på eksempler/tall på livdyr ihht. dette slik at vi kan se mer på dette da! 

Priser på avlsklare okser er et diskusjonstema. Vi mener at verdien gjerne er noe høyere enn bare den reelle slakteverdien siden vi begrunner det i at den sparer deg også for større utgifter ved inseminering, samt at dette er et individ som er ønsket i forhold til genetikk og slektskap. I tillegg er oksen gjerne avhornet og foret opp til bruk/håndtert. Det er i alle fall faktorer å ta med ved pris på avlsklare okser. 

Trekk lette raser på 700kr fra Nortura livdyr? Ingvild skal undersøke dette nærmere og evnt. sende brev fra AU for å prøve å få dette fjernet for de nasjonale storferasene. 

 

Sak 6. Felles blad.

Raselagene er splittet i ønske om felles blad eller ikke, derfor er ikke dette aktuelt pr. d.d. Dette kan vi ta et vedtak om på årsmøtet, siden vi ikke kan sette et endelig vedtak på halvårsmøte. 

Raselagene beholder sine opprinnelige blad. Men det er heller positivt med tanke på et type utvidet Urfe-nytt der raselagene kan bidra med en ekstraside hver, eller en «stafett» mellom raselagene med innslag til Urfe-nytt. Dette bør bli en vinn-vinn situasjon for «alle».  Hør med Urfe; Ola Hammer Langleite og Anne R. K. Saglien hva de tenker om dette.

 

Sak 7. Plan fremover for Norsk Bufe:

Det er som tidligere nevnt mye aktivitet, og 2016 er på ingen måte noe unntak! Dette er et Jubileumsår for flere av raselagene, og det er mange ting under planlegging. Dette er ting som hvert enkelt raselag jobber med. I tillegg er det 150-års jubileum for Dyrsku`n!

 

Norsk Bufe ønsker å prioritere stand på Dyrsku`n 2016. Vi bør jobbe for å få ALLE rasene representert i forhold til Dyre-paraden og utstillingen. Er det min. 5stk. pr. rase på utstillinga, gir det mulighet for beste ku innen hver rase- dette hadde vært moro å fått til! Vi ønsker også å få til at raselagene kan stille med egne stands i et felleskap med Norsk bufe og Urfe. Både Tyr og Geno (Nrf) har større stands og dyr i husdyrhallen, og det er ingen grunn til at vi ikke kan få til det samme. Men vi trenger at folk kan stille med både dyr og egeninnsats. Gratis inngang og parkering til Dyrsku`n er en del av «jobben».

Bygdø- Dette er en unik mulighet til å vise oss frem, hvordan skal vi kunne utnytte dette best mulig? Her ønsker vi å stille med info-stands, produkt/salgs-stands ost/melk/kjøtt osv. og visning av rasene. IKKE utstilling. Klientellet her etterspør ikke bedømming av kyr, men ønsker heller å se rasene i sammenheng med hverandre og gjerne med kalvene også. Det er to arrangement på Bygdø som passer for oss, Ku-slippet i mai og Øko-uka i september. Det er desidert mest folk i mai, og siden det er mange andre aktiviteter/utstillinger/markeder i september kunne vi godt tenke oss å jobbe aktivt for å få til en passende aktivitet på Bygdø i mai i stedet.  

Disse to aktivitetene vil Norsk Bufe søke penger om for å få gjennomføre slik vi ønsker. Det er flere andre arrangementer som også, men vi vil legge hovedfokuset vårt hit neste år.

Arbeidsplan frem mot årsmøtet:

  • Div. brev ihht. RMP(dep/Fylkesmenn), Tine, Nortura.
  • Søke penger til prosjekt Dyrsku`n og Bygdø, info osv. 

 

ÅRSMØTET FOR NORSK BUFE BLIR 19.-20. FEBRUAR PÅ GARDERMOEN. Klokkeslett og sted blir kunngjort når det er på plass.

 

8. Økonomi. Ca 70 000kr på konto, siden de 46 000kr for Bygdø-prosjektet har kommet inn. Her er det ikkje betalt ut noe enda for leie av gjerder/porter og til Gunnar Lilleåsen for dyra. Vi setter også av et beløp til Erik Skretteberg for all frivillig innsats han har gjort for laget både her og der som han har bidratt til som det aktive lederen han er.  

Vi bør også bli flinkere til å benytte oss av km-godtgjørsle for møter og div. på 2kr/km. Finn ut fra protokollen hva det her er tidligere bestemt ang. dette. 

Kontigenten for lagnene 2016 er 1500kr pr lag + 5kr pr. medlem. Dette bør sendes ut tidlig på året ( januar/februar).

 

9.Innspill fra raselagene.

9:1 Gratis medlemsblader til alle ledere av lagene, evnt. en til fra styret. Et tidligere vedtak fra NB årsmøte. 

Her trengs det en opprydningsaksjon, for å finne ut og oppdatere styrene i raselagene slik at vi har rett person på rett plass. Ingvild skal oppdatere seg på dette slik at vi får dette på plass. Greit å vite når det blir nye ledere/nytt styre osv. 

Jarsbergfelaget må få komme seg opp og i gang igjen etter lang tids taushet derfra. Dette ser heldigvis nå ut til å endre seg.

 

9:2 Seminokse-emne fra ammekubesetning.

Her tar vi opp problematikken med ammeku/melkeku og genetikk for melkeproduksjon/melkeevne. Anna Rehnberg skulle komme med en redegjørelse på denne saken. Vi venter på den.

Vi er enige om at ammekubesetninger har dyrbare gener som bør vurderes likeverdig i raser der populasjonen er liten. Dette er opp til hvert raselag om de ønsker å bruke okser under ammeku. Men felles er vi enige om at vi ØNSKER IKKE STORE dyr. Dyra skal være rasetypiske, fine eksteriørmessig og med fine jur. Dette har vi også et godt samarbeid med Genressurssenteret om. 

Vi ser ikke at det er et «problem» å ta fra ammekua kalven tidlig ihht Geno sin aldersgrense på inntak av seminokseemner. Dette tar den enkelte dyreeier ansvar for selv, ved å avvenne kalven/skille den fra mor tidlig/ved innsendelse til Geno og evt. sette til ny kalv hos kua dersom det er stor melkeproduksjon. Litt mer arbeid for den enkelte der og da, men det er ikke mange seminokser i året det er snakk om. 

 

9:3 Glomdalsmuseet/utstilling. Det er også andre utstillinger som Etne-martnan, Markens Grøde, Stav, LIV, osv osv.  I tillegg til lagene sine jubileer. Dette må vi ta stilling til sammen med raselagene. Vi har som tidligere sagt at vi prioriterer Dyrsku`n og Bygdø fra Norsk Bufe sin side i første omgang i 2016, og deltar så godt det lar seg gjøre på andre utstillinger. Dette blir også opp til hver enkelt person som ser/har mulighet til å stille. Vi har i alle fall nye brosjyrer å vise til og dele ut til interessenter. 

 

 

9:4 Felles livdyrformidling.

Dette er i så fall en stor jobb, og kan ikke være dugnadsbasert -> en betalt/lønnet stilling. Dette kan ikke Norsk Bufe ta ansvar for eller bidra til fra økonomisk sammenheng. Dette er MYE jobb, og det bør være en person som kjenner godt til både folk og fe. Store avstander/ulikheter å ta hensyn til. Hvordan kan dette faktisk kunne løses praktisk? Saken tas opp igjen på årsmøtet for nye innspill da. 

Kanskje Urfe kan bidra på noen måte? 

 

Det var et hyggelig møte, godt samarbeid og lett stemning rundt bordet. Faglig bra med innslag fra NMBU. Og veldig mye god mat!

 

Berit Aslaksby og Ragnhild Aaboe Inglingstad fikk overrekt blomster som takk for innsatsen med ny nettside for Norsk Bufe, ny revidert brosjyre for Norsk bufe, og ellers aktivt arbeid for laget på nett, og for melkeprosjektet på NMBU.

 

 

Vang 12.10.2015                                                            

 

                                                                                        Ingvild Oldre Heggom for Norsk Bufe

 

 

 

 

 

 

 

 

Arbeidsutvalgsmøte juni 2015

Referat fra arbeidsutvalgsmøte i Norsk Bufe onsdag 10.juni 2015 på Biri Veikro.

Møtt: Erik Skretteberg, Anne Korsvold Saglien, Hilde Riis, Berit Aslaksby og Ingvild Oldre Heggom.

 

1: Medieprosjektet med Nordstjerna.

Vi er alle enige om at «urku» er feil begrep, og gir feil fokus. «Folk flest» skjønner ikke begrepet «Norske landraser av storfe» som Norsk Bufe har bestemt at vi skal kalle rasene. 

Vi må tenke på hvem vi skal nå: -folk flest, bønder, nye produsenter, nye forbrukere, kunder og restauranter.

Denne kampen om «Urku»-begrepet MÅ vi ta nå, før det fester seg enda mer. 

Ellers er det kommet mye bra ut av prosjektet, mye bra medieomtale og en fin brosjyre om rasene. Vi må holde videre fokus på informasjon om rasene og ståa til rasene nå, når det har blitt litt blest rundt de. Vi har fått inn pengene fra Genressurssenteret og betalt regninga til Norsdtjerna. Erik purrer opp Ola Hammer Langleite ang. pengene derfra som ikke har kommet.

Rapportskjema ang. medieprosjektet skal inn innen 15.november 2015 og sluttrapporten innen 15.februar. Dette skal prosjektleder stå for, som er Ola Hammer Langleite.

 

2: Brosjyre om kurasene.

Genressurssenteret skal lage nye brosjyrer…

Brosjyra vi fikk laget av Nordstjerna måtte fås på plass til kuslippet på Bygdø i mai, det gikk fort, men bra. Vi sier oss fornøyd med den! Det ble kostende 11 000kr. Vi bør søke penger for denne nå i etterkant fra Norsk skog og landskap og Urfe. 

Norsk bufe bør også lage en ny utgave av vår «gamle grønne», der stn-kua blir fjernet og uten den grønne bakfargen som krever mye ved kopiering. Vi blir enige om å søke midler til dette til 1.februar neste år. 

3: Utstillinger

Bygdø 20.sept-15. Vi trenger en ny prosjektleder/koordinator, siden Mari B.G. sier seg uvillig til å ta på seg dette i år. Vi har fått midler til å gjennomføre utstillinga, men ingen av oss på møtet føler vi kan klare å gjøre en tilstrekkelig jobb for dette i høst.

Forslag om å legge utstillinga «på is» et år, for så kunne gjøre det skikkelig neste år i stedet. 

Vi ble enige om at Hilde tar kontakt muntlig (ikke via mail) med Kongsgården og Mari for å høre hva de KAN bidra med først. 

Dyrsku`n i Seljord 10-13.sept-15. Vi har fått ekstra oppfordring om å stille med kyr til utstilling, siden de vil ha større fokus på rasene på dyrskun i høst. Telemarksfelaget er selvfølgelig på plass, Laget for Østlandsk Rødkolle jobber aktivt med å skaffe til fine dyr til utstillingen, de andre lagene vet vi ikke mye om enda. 

Norsk bufe bør absolutt være til stede på en stand med informasjon og kukalendere o.l. Vi kan gjerne dele stand med Urfe. Påmeldingsfristen for å få standplass er 1.april, så vi er alt for sent ute. Ingvild tar kontakt med dyrskun for å høre om det alikevel er muligheter for å få dette til.

Landbruksdagen i Valdres 19.sept-15. Ingvild vil jobbe med å få til noe meir blest og oppslutning rundt rasene der med stand, oppfordre bønder å stille kyrne sine osv.

4: Hjemmeside og facebookside.

Ved innlegg og redigering av hjemmesida  MÅ vi gjennom firefox. Det er vanskelig tilgang, og gjør jobben tyngre. Berit vil forhøre seg om muligheten til å få videreført .no sida eller om v går over til ny .com side for eks. hjemmeside 1-2-3.

Facebook- der er vi nå i gang, egen side med Erik, Anne, Berit og Ingvild som admin. 

5: Halvårsmøte Norsk Bufe flyttes til 16.oktober 2015. Erik bestiller hotell osv. på Gardermoen. Ingvild skal ta kontakt med Vegarud om de kan komme å snakke om melkeprosjektet.

6: Økonomi. Saldo 31/5-15 12 610kr. Vi har utestående 7000kr fra Urfe, samt at det ikke er sendt ut medlemskontigent til Telemarksfelaget og Jarlsbergfelaget. 

7: Eventuelt: 

Nordstjerna ønsker å bruke Norsk Bufe som referanse for utført jobber, med bruk av vår logo. Dette stiller vi oss positive til, og mener det må være nyttig for begge parter.

Hilde var tilstede på kusleppet på Bygdø Kongsgård i mai.

 

 

Vang 18.06.2015 Ingvild Oldre Heggom 

 

 

****************************************************

 

Årsmøtereferat, 6.februar 15

 

 

Årsmøte i Norsk Bufe. på Gardemoen 6. februar 2015.

 

Frammøtte: Leder NB Erik Skretteberg (l Ø R), Nestleder NB Hilde Riis (Telemarksfelaget), Odd Roar Stenby laget for Østlands Rødkolle, Morten Bjerkvik, Dølafelaget, Geir Marius Thorud, Dølafelaget, Stig Erik Vold, Jarlsbergfelaget, Gunnhild Dangstorp, Laget for Østlandsk Rødkolle, Erik Fleischer, Telemarkfelaget, Gunnar Haugo, Telemarksfelaget, Aslak Snarteland, Telemarksfelaget, Nils Drabløs, Laget for Vestlandsk Fjordfe. 

Anne Korsvold Saglien (døl) Sekr.og Kasserer.        Gjest uten stemmerett. Ola Hammer Langleite fra Urfe as. 

 

 

Det ble ønsket velkommen ved leder Erik Skretteberg.

 

Sak nr. 10 -5 har kommet inn i etterkant av selve årsmøteinnkallinga, og det er opp til årsmøtet om saken skal behandles. 

  • Årsmøtedeltakerene vedtar at sak opp sak 10 - 5 behandles under dette årsmøtet.
  • Erik informerte, og refererte fra vedtektene om at bare 2 utsendinger fra hvert lag kan ha stemmerett. Lagene kan møte med flere, men da uten stemmerett. Inviterte gjester har heller ikke stemmerett. 

 

Sak 1. Godkjenning av innkalling og sakliste. – Godkjent.

Sak 2. Valg av ordstyrar og referent. Erik Skretteberg ordstyrar og Anne Korsvold Saglien ref. 

 

Sak 3. Valg av to årsmøtedeltakere til å underskrive årsmøteprotokollen: Nils Drabløs og Stig Erik Vold ble valgt. 

 

Sak 4. Årsmeldingen ble framført ved Erik Skretteberg og ble godkjent med endringer. 

 

Sak 5. Regnskap v. sekr. Anne R Korsvold Saglien. 

På konto 1/1-14: kr 77.970,79,-. På konto 31/12-14: kr 60 877,79.

Godkjent med korrigering av utestående årskontigent, og årsmøteutgifter. Vi må sende ut krav til laga om innbetaling av utgifter til overnatting fra forrige årsmøte. Det ble foreslått å ha egen linje for utgifter og inntekter for bygdøutstillinga i hovedregnskapet. 

 

Sak 6. Budjett ble gått igjennom ved Erik og satt opp sammen med årsmøtet. Se eget ark. 

Det er viktig at vi bruker de pengene vi har på fornuftige aktiviteter. Det er ikke noe mål å legge seg opp penger. Medlemmene i arbeidsutvalget må sende inn regning på kjøreutgifter og andre utlegg.

 

Sak 7. Navnevalg:  Det forelå mange forslag som:Gamle kuraser, norske landraser, Historiske raser, verneverdige kuraser, ...... Lokale norske kuraser. 

Forslaget: Norske landraser av storfe ble vedtatt. 

 

Sak 8. Arbeidsplan.

a. Møte med faglagene. Vi tok opp saker vi må ta med til møtene. se eget skriv - Situasjonen for våre Norske Landraser 2015. 

 

Vi må poengtere enda sterkere en tidligere den nasjonale plikta det er og ta vare på ”De norske landrasene av storfe”. Vi bør også poengtere at når vi søker om tilskudd må vi dokumentere avstammingen på dyra våre. 

 

B. Fellesblad for Raselagene, Norsk Bufe og Urfe as. Arbeidsutvalget arbeider videre med saken. 

 

C. RMP midler. Erik Skretteberg skriver brev til alle landets Fylkesmenn/Landbruksavdelinger med påtrykk for likhet i tilskudd og satsing i alle fylkene. Hilde Korrigere og retter brevet før utsendelse.

 

D. rekruttering

Bufe vil fortsatt jobbe for gratis mjølkekvote til de som vil drive med norske landraser. Det vil være positivt i forhold til rekruttering. 

Landslaget for Telemarkfe jobber med å lage et studieopplegg rettet mot Naturbrukselever og andre. Der vil alle de norske landrasene bli omtalt. Studieopplegget vil også kunne brukes av de andre laga.

 

E. Utstilling på Bygdø. Omtrent samme opplegg som i fjor, men vi kutter ut katalogen og lager heller gode informasjonsplakater som henges på hver binge. 

Ting som kan forbedres: Graset må slås. Må ha en vannslange tilgjengelig. Dommerne må få mat!

Noen mente at vi ikke kan basere oss på å få tilskudd til denne utstillinga i framtida, men flertallet mente at dette er et svært viktig «utstillingsvindu» for rasene våre og at Norsk genressurssenter må se det som en viktig oppgave å gi årlig tilskott til dette arrangementet.  Dersom vi ikke får tilskudd fra genressurssenteret blir det ingen utstilling. Viktig med dette utstillingsvinduet mot en litt annen gruppe publikum en ellers. 

 

9. Valg.

a. leder: Erik Skretteberg gjenvalgt for ett år. 

b. nestleder. Hilde Riis nestleder for ett år. 

c. medlem av arbeidsutvalget for et år: Anne Korsvold Saglien

 

d. Valgkomite leder: Erling Eek Iversen. 1 år. 

Stig Erik Vold 2 år.

Ny sekretær og kasserer. Ingvild Oldre Heggum. 

Ny revisor. Kjell Trandokken. 

 

10. Innkomne saker.

1. Facebookgruppe. Nettportal. Facebookgruppe administrert av Ingvild Oldre Heggom. 

Ang hjemmesiden så er leder og sekretær lite flinke til å sende oppdateringer av saker til Berit som redigerer hjemmesiden. Dermed ser det heller ikke ut til at det skjer så mye i laget. Ansvaret for hjemmesiden legges også til den nye sekretæren, Ingvild O. Heggum.

Vi må ha en link til for eks. rådgivning for folk som vil starte opp med Norske landraser av storfe. Og en link til kjøp og salg av dyr i de enkelte lag.

 

2. Felles livdyrformidler for alle lagene. Kanskje en spleisejobb sammen med urfe. En person som jobber som formidler hele tiden, og kan gi raske svar. Dette må tilbake til hvert lag og diskuteres videre der. Kanskje legge inn et livdyrformidlergebyr. Et problem kan være geografi, store avstander. Det er også personavhengig. Kan bli mye jobb. Arbeidsutvalget sender det ut til høring i lagene.

 

3. Livdyrpriser. Hvor bør de ligge? Jamfør Skriv fra ØR. . Vi trenger en veiledning, som f.eks slik som den VFF laget. Skal vi ha egne felles satser. Det er lett og glemme de tilskudd en får ved slakting. Arbeidsutvalget setter retningslinjer for priser. Vi sender spørsmål om priser til alle lag og sjekker ved slakteriene. 

 

4. Forslag fra rødkollelaget. Utstilling på Markens grøde i august 2016. Vi vil først og fremst konsentrere oss om utstillinger på Bygdø og Dyrskun i Seljord. I 2016 er det jubileumsutstilling på Dyrskun.  Vi kan komme tilbake til dette seinere. 

 

5. Vi har fått brev fra Ola Hammer Langleite: Ang et prosjekt kalt Informasjonsstrategi for lokale norske kuraser.

Langleite redegjorde for bekymring fordi det er så få dyr av Norske landraser av storfe, og Urfe har en stor etterspørsel etter kjøtt. Det trengs et løft for å få frem viktigheten av å ta vare på disse rasene, og kvaliteten på kjøttet fra disse. Prosjektet skal

  • Gjennom målrettet informasjonsarbeid mot politikere og faglag bidra til at disse produksjonene blir mer bærekraftig.
  • Påpeke den spesielle verdien i de lokale kurasene og hvilke utfordringer og muligheter disse rasene representerer i næringsvirksomhet.
  • Skape positiv oppmerksomhet omkring de lokale rasene og inspirere til satsing på disse både hos produsenter og sluttbrukere.

Det hadde kommet inn krav fra Nina på Genressurssentret om at STN skulle være med i prosjektet selv om de ikke er medlem i Norsk Bufe. Det ble vedtatt å sende en henvendelse til dem å spørre om de er interesserte å bli med på info kampanjen, men på Norsk Bufe sine premisser. 

Det er Norsk Bufe som står som prosjektansvarlig. Ola Langleite skal være prosjektleder.

Dette er en positiv sak for norsk landbruk. Det viser fram bredden. 

 

6. Det ble orientert om at Tine har bestemt at minste levering skal økes fra 30 liter pr. dag til 45 liter pr. dag (90 liter på todagers henting).. Dette kan slå uheldig ut for mindre bruk.

 

 

********************

 

 

Årsmelding 2014


Årsmelding 2014.

Årsmøte 2013, var på Raumergården ved Gardemoen 14. og 15. Februar.
  
Arbeidsutvalget i 2014 har bestått av:
Leder             Erik Skretteberg fra Laget for Østlandsk Rødkolle
Nestleder        Hilde Riis fra Telemarksfelaget
Medlem        Marit Jordal fra Vestlandsk Raudkollelaget
Sekretær og Kasserer    Anne Korsvold Saglien


I året har vi hatt 3 møter i arbeidsutvalget samt mange telefoner. 
Det er skrevet flere brev.

            30. mars: Brev til landbruksdep. Vedrørende svært kritisk situasjon for de
            bevaringsverdige storferasene. 

Vi har søkt generessurssenteret om tre forskjellige økonomiske støtter:
             - Driftstøtten ga 30.000,- 
             -Prosjektsøknad informasjonsmateriale, avslag.
             -Prosjektsøknad:  Utstilling av kyr. 67.500,-

Vi har vert i møte med:
            -Bondelaget den 5. mars: Erik Skretteberg og Hilde Riis møtte Nils Bjørke
             med 2 ansatte. 2 Krav videre til jordbruksforhandlingene: Tilskuddet økes til 
             minimun 5000 kr.  Og at det ytes tilskudd for kjøp ab melkekvote.

- Norsk Bonde og Småbrukarlaget den 11. mars: Nils Drabløs og Hilde Riis møtte leder Merethe Furuberg og Torbjørn Norland. Småbrukarlaget har stor forståelse for saken vår og vil nok støtte Norsk Bufe i begge saker. 
  
            -Landbruks og Matdepartemanget 25. April: Det var Hilde og Erik som møtte 
             også her. Vi møtte gehør og de hadde stor forståelse for vår bekymring. LMD 
             la vekt på at vi må bli flinkere på å synliggjøre produkter fra rasene. Vi   
            diskuterte også den store forskjellen i RMP midlene, noe vi møtte liten 
            forståelse for.  

            -Landbruksminister Sylvi Listhaug med flere 07. nov. Her møtte Hilde Riis,
             Erik Skretteberg og Anne Saglien. Vi tok opp tre hovedpunkt. Økonomi, 
             Forskning, regelverk. Listhaug poengterte at hun hadde fått mange gode 
             innspill. Men hun utfordret oss også om å jobbe mer med utviklinga i 
             markedet. 

Det var holdt Kuutstilling med informasjons-stands på Bygdøy, samt informasjonsstands både på Ottamartnaen og Stav på Tretten. 

Norsk Bufe sitt Halvårsmøte ble avhold på Best Western Airport Hotell Gardemoen, 19.11.2014 i forbindelse med Skog og landskap hadde sitt seminar ”Næringsveier for bevaringsverdige storferaser”.